Kulefluer

Kulefluer
Kuleflue - Acroceridae
Nomenklatur
Acroceridae
Populærnavn
Kulefluer
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Gruppe		Lavere fluer
Økologi
Antall arter:		500, 2 i Norge
Habitat:		Der det finnes edderkopper
Utbredelse:		Hele verden
Inndelt i

Kulefluer er en liten familie av merkelig utseende fluer med larver som er parasitter på edderkopper. Deres mest slående trekk er at hodet er merkelig lite, og at de har svære vingeskjell under vingene.

Utseende

Kulefluene er små til ganske store fluer, kroppslengden varierer mellom 2,5–20 mm., de er noen av de mest spesielt utseende av alle fluer. Den runde kroppen er korthåret eller snau, ofte påfallende farget i gult og svart. Kroppen er kort og tykk, mens hodet er bitte lite.

Hodet er halvkule-eller kuleformet, fasettøynene er store, vanligvis hårete mellom fasettene og dekker mesterparten av hodet. I pannen sitter det to eller tre punktøyne (ocelli). Antennene varierer mye i form og størrelse, men er ofte ganske små, med en lang, tynn antennebørste (artista). Munndelene er forlenget til en sugesnabel nesten like lang som kroppen hos noen arter, hos andre er munndelene nesten helt redusert og ikke funksjonelle.

Vingene er forholdsvis små og smale, med svært varierende årenett. Under vingene sitter det meget store vingeskjell (squama).

Beina er slanke og forholdsvis korte.

Levevis

Hunnene legger veldig mange egg, 2000-5000 har blitt observert. Noen arter flyr over og "teppebomber" terrenget med egg, andre legger dem i klynger. De bittesmå, 0,3-0,5 mm. lange, nyklekkede larver finner selv fram til edderkoppene de skal utvikle seg i. Som rimelig er er det bare noen få larver som klarer dette, derfor det veldig høye eggtallet.

De små larvene kryper raskt omkring og kan også sprette ganske langt. De kan krype opp en enkelt tråd i et edderkoppnett for å finne et passende vertsdyr. Larver som finner en edderkopp, fester seg på denne og borer seg inn i edderkoppen på et sted der huden er tynn, for eksempel ved beinfestet.

Den lille larven vandrer vanligvis til bakkroppen til edderkoppen, der den utvikler seg videre. Ofte kan larven ligge i en dvaletilstand en stund etter at den har vandret til bakkroppen til edderkoppen, hos noen langlivede fugleedderkopper har man funnet at kuleflue-larver kan ligge i dvale opptil 10 år før de fortsetter utviklingen. Til slutt spiser larven opp det meste av innholdet i edderkoppens bakkropp og dreper slik verten. Den utvokste larven biter seg så ut fra den døde edderkoppen og går i et puppestadium, der den forvandles til en fullt utviklet flue (imago).

Det ser ikke ut til at kuleflue-artene har spesialisert seg på visse edderkopp-arter. Kulefluene er nokså fåtallige og det er uvanlig at mer enn 1 % av alle edderkopper i en bestand har kulefluelarver i seg.

De voksne insektene er nokså kortlivede og man ser dem sjelden. De artene som har velutviklede munndeler kan finnes på blomster der de drikker nektar.

Larvene, som lever inne i edderkopper, som parasitter, er «maggot-lignende» eller pæreformede. Det første larvestadiet klekkes utenfor verten og larvene må selv finne edderkopper de kan angripe. Larvene i dette stadiet ser derfor noe annerledes ut og er mye kvikkere enn de stadiene som lever inne i edderkoppen.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Orden Tovinger, Diptera
- Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha
  - Gruppe Heterodactyla
    - Overfamilien Bombylioidea
      - Familien Kulefluer, Acroceridae
        Underfamilien Acrocerinae (parafyletisk gruppe)
        Slekten Acrocera Meigen, 1803
        Acrocera orbicula (Fabricius, 1787) – kjent fra Sør-Norge
        
        Slekten Asopsebius Nartshuk, 1982
        
        Slekten Carvalhoa Koçak & Kemal, 2013
        
        Slekten Cyrtus Latreille, 1796
        
        Slekten Hadrogaster Schlinger, 1972
        
        Slekten Holops Philippi, 1865
        
        Slekten Meruia Sabrosky, 1950
        
        Slekten Nipponcyrtus Schlinger, 1972
        
        Slekten Ogcodes Latreille, 1796
        svartkantet kuleflue Ogcodes pallipes Latreille, 1796 – funnet ved Oslofjorden
        
        Slekten Opsebius Costa, 1856
        
        Slekten Paracyrtus Schlinger, 1972
        
        Slekten Psilodera Gray, 1832
        
        Slekten Pterodontia Gray, 1832
        
        Slekten Sabroskya Schlinger, 1960
        
        Slekten Subcyrtus Brunetti, 1926
        
        Slekten Turbopsebius Schlinger, 1972
        
        Slekten Villalus Cole, 1918
        
        Underfamilien Panopinae
        Slekten Apsona Westwood, 1876
        
        Slekten Archipialea Schlinger, 1973
        
        Slekten Astomella Latreille, 1809
        
        Slekten Astomelloides Schlinger, 1959
        
        Slekten Camposella Cole, 1919
        
        Slekten Coquena Sclinger, Gillung & Borkent, 2013
        
        Slekten Corononcodes Speiser, 1920
        
        Slekten Eulonchus Gerstäcker, 1856
        
        Slekten Exetasis Walker, 1852
        
        Slekten Lasia Wiedemann, 1824
        
        Slekten Leucopsina Westwood, 1876
        
        Slekten Mesophysa Macquart, 1838
        
        Slekten Ocnaea Erichson, 1840
        
        Slekten Panops Lamarck, 1804
        
        Slekten Physegastrella Brunetti, 1926
        
        Slekten Pialea Erichson, 1840
        
        Slekten Rhysogaster Aldrich, 1927
        
        Slekten Stenopialea Speiser, 1920
        
        Underfamilien Philopotinae
        Slekten Africaterphis Schlinger, 1968
        
        Slekten Dimacrocolus Schlinger, 1961
        
        Slekten Helle Osten Sacken, 1896
        
        Slekten Megalybus Philippi, 1865
        
        Slekten Neophilopota Schlinger, 2013
        
        Slekten Oligoneura Bigot, 1878
        
        Slekten Parahelle Schlinger, 1961
        
        Slekten Philopota Wiedemann, 1830
        
        Slekten Quasi Gillung & Winterton, 2011
        
        Slekten Schlingeriella Gillung & Winterton, 2011
        
        Slekten Terphis Erichson, 1840
        
        Slekten Thyllis Erichson, 1840
      - Fossile arter
        Archaeterphis hennigi Hauser & Winterton, 2007 (eocen)
        
        Burmacyrtus rusmithi Grimaldi & Hauser, 2011 - (øvre kritt)
        
        Eulochiella eocenica Meunier, 1912 (eocen)
        
        Glaesoncodes completinervis Hennig, 1968 (eocen)
        
        Juracyrtus kovalevi Nartshuk, 1996 (jura)
        
        Ocnaea sp. (ikke navnsatt)
        
        Ogcodes exotica Grimaldi, 1995 (miocen)
        
        Prophilopota suucini Hennig, 1966 (eocen)
        
        Schlingeromyia minuta Grimaldi & Hauser, 2011 (kritt)
        
        Villalites electrica Hennig, 1966 (eocen)

Kilder

Greve, L. 1993. Fluer (Diptera): Ibifluer (Athericidae), snappefluer (Rhagionidae), vindusfluer (Scenopinidae), kulefluer (Acroceridae). Norske Insekttabeller nr.1, 2. utgave. Norsk entomologisk forening.
Nartshuk, E.P. 1997. Family Acroceridae. Side 469-485 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Vol. 2. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

(en) kulefluer i Encyclopedia of Life
(en) kulefluer i Global Biodiversity Information Facility
(no) kulefluer hos Artsdatabanken
(sv) kulefluer hos Dyntaxa
(en) kulefluer hos Fauna Europaea
(en) kulefluer hos Fossilworks
(en) kulefluer hos ITIS
(en) kulefluer hos NCBI
(en) Kategori:Acroceridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acroceridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norske Ibis-, Snappe- og Vindusfluer (Anthericidae, Rhagionidae, Scenopinidae) Norske Insekttabeller nr. 1 – pdf-fil^{[død lenke]}
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.