Krystall
Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)[1]er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.[2]
Mange stoffer i væskeform vil danne krystaller når de omdannes til faste stoffer som følge av endringer i temperatur eller trykk. I tillegg er makroskopiske enkeltkrystaller vanligvis identifiserbare ved sin geometriske form, bestående av sideflater med spesifikke, karakteristiske orienteringer. Den vitenskapelige studien av krystaller og krystalldannelse er kjent som krystallografi.[3] Prosessen med krystalldannelse via mekanismer for krystallvekst kalles krystallisering.[4]
Koksalt og sukker er dagligdags eksempler på krystallinske stoffer, men også metaller, mineraler og is kan være krystallinske. Ofte vil det være snakk om polykrystallinske forbindelser hvor et stoff består av forskjellige sammenvokste monokrystaller.
Ordet krystall stammer fra det gammelgreske ordet κρύσταλλος (krustallos), som betyr både «is» og «bergkrystall»,[5] fra κρύος (kruos), «iskald, frost».[6][7]
Se også
- Krystallstruktur
- Bergkrystall
- Amorf
- Krystallglass
- Bryllupsdager
Referanser
- ^ «krystall», NAOB
- ^ Lower, Stephen (2017): «Chem1 online textbook—States of matter», Chem1.com
- ^ krystallografi, NAOB
- ^ «krystallisere», NAOB
- ^ «κρύσταλλος», Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
- ^ «κρύος», Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
- ^ «crys·tal», The American Heritage Dictionary of the English Language.
Eksterne lenker
- (en) Crystals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Crystal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
