Krybbedød

Krybbedød (Sudden Infant Death Syndrome – SIDS) er definert som plutselig og uventet dødsfall blant spedbarn der man ikke klarer å finne noen sikker dødsårsak selv etter grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet^[1]. Krybbedød skjer som regel mens barnet sover. Det skjer oftest i løpet av barnets første levemåneder, men kan forekomme opp til 3-års alder. I Norge gis diagnosen inntil 4-årsalder dersom ingen årsak blir funnet. Krybbedødsdiagnosen er en utelukkelsesdiagnose.

Forekomst

Det har skjedd en sterk reduksjon av antallet krybbedødsfall i Norge fra 1980-årene. Forekomsten nådde en topp i 1988 da 158 barn døde i krybbedød (2,7 døde per 1000 fødte). I dag regner man med at forekomsten ligger rundt 0,6 døde per 1000 fødte.^[2] Til sammen 1200 barn døde av krybbedød mellom 1977 og 1989 før soving på rygg ble anbefalt. Etter at det ble advart mot mageleie gikk hyppigheten av krybbedød ned med 90%.^[3]

Risikofaktorer for SIDS

Forskning har gitt mye kunnskap om risikofaktorer og om genetiske forhold som kan gi barn økt sårbarhet for krybbedød. Krybbedødsforskning tyder på at flere faktorer må virke sammen for å utløse krybbedød: Det er sannsynlig at en kombinasjon av predisponerende faktorer, sårbart utviklingstrinn og miljøfaktorer spiller inn.^{[trenger referanse]} Selve dødsmekanismen er ennå ikke kjent, men tenkes å involvere en nedregulering av puste- og/eller hjertefunksjonen som igjen fører til mangel på surstoff, koma og død.^{[trenger referanse]}

Mageleie

Etter en langsom økning fra 70-tallet nådde forekomsten av krybbedød en topp i 1988 med 158 krybbedøde. Den økende forekomsten var et mysterium, og mulige årsaker ble debattert i pressen. I 1989 fant man en sammenheng mellom mageleie og krybbedød i Nederland^[4] og England^[5] gjennom kasus-kontrollstudier. Barneklinikken i Bergen fant samme år at flertallet av krybbedøde som de hadde undersøkt i perioden 1987-1989, var blitt funnet i mageleie. Dette førte til at barnelege Trond Markestad gikk ut i media i januar 1990 og advarte foreldre mot å la spedbarn sove på magen. Dette førte til at andelen krybbedøde i Norge falt med 59 % i 1990 i forhold til 1988^[6].

Internasjonalt var det forstatt uenighet om betydningen av mageleie, men en kohortstudie gjennomført i Australia og publisert i 1991 viste at det var 4,5 ganger større risiko for krybbedød ved mageleie. Dette førte til en internasjonal aksept av at mageleie må unngås, og det ble satt i gang kampanjer over hele verden for å opplyse om viktigheten av ryggleie.^[6]

Samsoving

Siden begynnelsen av 1990-tallet har helsemyndighetene advart foreldrene mot å ha babyen sovende i samme seng som seg (samsoving) på grunn av krybbedødfaren. I den nye brosjyren om trygt sovemiljø fra Helsedirektoratet, står det at babyen gjerne kan sove sammen med mamma og pappa, dersom de er ikke-røykere, ikke er under påvirkning av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter, at sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk samt at babyen har en egen, liten og lett barnedyne over seg.^[7]

Røyking

Det er vist i en rekke studier at mors røyking under svangerskapet og røyking i husholdningen etter fødsel, øker risikoen for SIDS. En oversiktsstudie fra 1997 anslår at det dobler risikoen for SIDS.^[8]

Andre

Det finnes en rekke andre faktorer som er kjent å øke risikoen for SIDS^[9]:

• Høy temperatur i rommet hvor barnet sover
• Søsken som er døde av SIDS
• At barnet ikke får brystmelk
• For tidlig fødsel
• Øvre luftveisinfeksjon
• Lang QT-tid syndrom

Referanser

Eksterne lenker

• Landsforeningen uventet barnedød
• Retningslinjer krybbedød Arkivert 30. september 2012 hos Wayback Machine.