Kongregasjonalisme

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Kongregasjonalisme, av engelsk Congregation eller «forsamling», er en styreform innenfor kristendommen hvor den enkelte forsamling og dens møter er den høyeste besluttende instans. Den skiller seg fra episkopalisme, hvor beslutninger foretas av biskoper. Kongregasjonalismen ble utviklet på slutten av 1500-tallet av Robert Browne og Henry Barrowe. Den anses å være nært beslektet med presbyterianismen.

Hvert medlem har like stor bestemmelsesrett i forsamlingen, grunnet i Martin Luthers syn på det almene prestedømmet. Visse baptistiske trossamfunn har en distrikts- og en nasjonal struktur har en moderat kongregasjonalistisk struktur med rådgivende konferanser. Pinsebevegelsen praktiserer derimot en radikal kongregasjonalisme.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · NKC