Kongens nyttårstale

Artikkelen inngår i serien om Norges konge

Monarkiet i Norge
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget
Kongehuset
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra
Kongerekken
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet
Kongens boliger
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet
Andre familiemedlemmer
Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

Kongens nyttårstale er en tale den norske kongen holder til folket hver nyttårsaften. Talen overføres i radio og fjernsyn.

Historikk

Kongens nyttårstale har en lang tradisjon.^[1] Allerede kong Haakon 7. holdt nyttårstale i kringkastingen og hilste sitt folk ved inngangen til et nytt år. Etter hvert som kronprins Olav vokste til, fikk også han denne oppgaven. Han holdt sin første nyttårstale gjennom radio i 1935. Påkjenningen fra andre verdenskrig var stor på kong Haakon, og fra 1946 vekslet kongen, kronprinsen og kronprinsessen om å holde disse talene. I kong Olavs regjeringstid var det han alene som hadde oppgaven. Han gjorde dem også mer personlige i form og tema med årene. Fra 1965 ble talene også overført i fjernsynet. Ved kong Olavs sykdom måtte kronprins Harald i ilden, og da han som konge ble syk, ble det kronprins Haakon som fikk oppgaven.

I Nyttårstalen 2006 kom Kong Harald inn på menneskeverd og kamp mot korrupsjon, og han fremhevet arbeidet som de mange humanitære organisasjonene gjør nasjonalt og internasjonalt.