Konfucius’ fredspris

Konfucius' fredspris
孔子和平奖
Oppkalt etterKonfucius
Innstiftet9. desember 2010
Pris(beløp)Diplom og 500 000 Yuan
NasjonalitetKina
Utdelinger2018
FrekvensÅrlig
Den første mottageren av Konfucius' fredspris, Lien Chan.

Konfucius' fredspris (kinesisk: 孔子和平奖, pinyin: Kǒngzǐ hépíng jiǎng) er en fredspris innstiftet av en gruppe patriotiske kinesere i Folkerepublikken Kina i 2010, etter at den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

Prisen er oppkalt etter filosofen Konfucius, og ble til på forslag fra forretningsmannen Liu Zhiqin i en kommentar den 17. november 2010 i Global Times.[1] I september 2011 ble det klart at landets kulturdepartement ønsket å avvikle prisen etter bare ett år.[2][3] Derimot ble prisen tildelt Russlands statsminister Vladimir Putin i november 2011 for hans bidrag til å bevare verdensfreden[4], til Kofi Annan og Yuan Longping i 2012[5], buddhistlederen Yi Cheng i 2013, Fidel Castro i 2014 og Robert Mugabe i 2015.

Første mottager av Konfucius' fredspris var den taiwanske tidligere visepresident Lien Chan, for hans bidrag til å utvikle forbindelsene mellom Taiwan og Fastlands-Kina.[6] Han aksepterte imidlertid ikke prisen og nektet å motta den.[7]

Mottakere

Referanser

  1. ^ Jiang, Steven (8. desember 2010). «China to hand out its own peace prize». CNN. Besøkt 8. desember 2010. 
  2. ^ Moore, Malcolm (29. september 2011). «Confusion as Confucius Prize scrapped». The Telegraph. Besøkt 4. oktober 2011. 
  3. ^ «Ministry of Culture disbands organisers of Confucius Peace Prize». Shanghaiist. Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 4. oktober 2011. 
  4. ^ Rønneberg, Kristoffer (15. november 2011). «Putin får kinesisk fredspris». Aftenposten. Besøkt 15. november 2011. 
  5. ^ Li, Raymond (6. november 2012). «Annan, agriculture scientist win Confucius Peace Prize». South China Morning Post. Besøkt 15. april 2013. 
  6. ^ Tran, Tini (7. desember 2010). «China to award prize to rival Nobel». Yahoo! News. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 7. desember 2010. 
  7. ^ «Kina-ekspert: - Politisk selvmord å takke ja til alternativ fredpris» Aftenposten 9. desember 2010, besøkt 9. desember 2010