| Brukt i | Liao-dynastiet, Kara-Khitan, Jin-dynastiet |
|---|
| Region | Nordøstlige Kina (dagens provinser Liaoning og Jilin), sør for den historiske regionen Mandsjuria, og senere i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan. |
|---|
| Antall brukere | Utdødd |
|---|
Lingvistisk
klassifikasjon | Paramongolsk |
|---|
| Skriftsystem | Khitansk stor skrift, Khitansk liten skrift |
|---|
| Videre inndeling |
| Inndeling | – |
|---|
| Skriftsystem | Khitansk stor skrift, Khitansk liten skrift |
|---|
| Språkkoder |
| ISO 639-5 | zxt |
|---|
| Glottolog | kita1247 |
|---|
Portal: Språk |
Khitansk, eller kitansk (khitansk: Khitai, khitansk stor skrift: 
, khitansk liten skrift: 
,[1] tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.
Khitansk var nært beslektet med de mongolske språk,[2] og blir, sammen med tabgachisk, klassifisert som et paramongolsk språk.[3] Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem.[3] De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.[3]
Khitansk var det offisielle språket til Liao-dynastiet (907–1125) og Kara-Khitan (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift. Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk.
Vokabular
Årstider
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| heu.ur | vår | qabur | havar |
| ju.un | sommer | jun | zun |
| n.am.ur | høst | namur | namar |
| u.ul | vinter | ebül | övöl |
Tall
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| *omc | en | onca «unik» | onts (unik) |
| j.ur.er | andre | jirin «to» | jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid) |
| hu.ur.er | tredje | gurba «tre» | gurav, gurvan, guramsan (trippel) |
| durer/duren | fire | dörben | döröv, dörvön |
| tau | fem | tabun | tav, tavan |
| t.ad.o.ho | femte | tabu-daki | tav dahi |
| *nil | seks | jirgugan | zurgaa («jir'gur» eller 2x3) |
| da.lo.er | syvende | dologa «syv» | doloo |
| nyo.i | åttende | nayim «åtte» | naim |
| *is, onyo | ni | yesü | yüs, yüsön |
| jau | hundre | jagun | zuu, zuun |
| ming | tusen | minggan | myanga, myangan |
Dyr
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| te.qo.a | kylling | taqiya | tahia |
| ni.qo | hund | noqai | nohoi |
| s.au.a | falk | sibuga | shuvuu |
| em.a | geit | imaga | yamaa |
| tau.li.a | hare | taulai | tuulai |
| mo.ri | hest | mori | mori |
| uni | ku | üniye | ünee |
| mu.ho.o | slange | mogoi | mogoi |
Retninger
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| ud.ur | øst | doruna | dorno |
| dzi.ge.n | venstre | jegün | züün |
| bo.ra.ian | høyre | baragun | baruun |
| dau.ur.un | midten | dumda | dund |
| xe.du.un | horisontal | köndelen | höndölön |
| ja.cen.i | grense | jaqa | zasan, zaag |
Tid
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| suni | natt | söni | shönö |
| un.n/un.e | nå, nåværende | önö | önöö |
Personlige relasjoner
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | Moderne mongolsk uttale |
| c.i.is | blod | cisu | tsus |
| mo ku | kvinne | eme | em |
| deu | yngre bror | degü | düü |
| n.ai.ci | venn | nayija | naiz |
| na.ha.an | onkel | nagaca | nagats |
| s.ia/s.en | godt | sayin | sain |
| g.en.un | tristhet, anger | genü= «å angre» i brevet til Arghun Khan) | genen, gem |
| ku | person | kümün | hün, hümün |
Stammeadministrasjon
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift |
| cau.ur | kriger | cagur, som i «tsa'urgalan dairakh» |
| nai/nai.d | ledere, embedsmenn | «-d» er et flertallssuffix=noyan, noyad er flertall |
| t.em- | å skjenke en tittel | temdeg «tegn» |
| k.em | dekret | kem kemjiye «law/norm» |
| us.gi | brev | üseg |
| ui | tema | üile |
| qudug | velsignet | qutug |
| xe.se.ge | del, seksjon, provins | keseg |
| ming.an | militær enhet på tusen | minggan |
Grunnleggende verb
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift |
| p.o | bli | bol- |
| p.o.ju | oppdra | bos- |
| on.a.an | falle | una- |
| x.ui.ri.ge.ei | overføre | kür-ge- |
| u- | gi | ög- |
| sa- | å oppholde seg | sagu- |
| a- | være | a- «leve», som i «aj ahui» |
Naturlige objekter
| Khitansk | Oversettelse | Mongolsk skrift | modern mongolsk uttale |
| eu.ul | sky | egüle | üül |
| s.eu.ka | dugg | sigüderi | shüüder |
| sair | måne | sara | sar |
| nair | solen | nara | nar |
| m.em/m.ng | sølv | mönggö | möng |
Referanser
- ^ "Khitan" på Omniglot.
- ^ Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China, Vol. 3: Sui and T'ang China, 589–906. Part 1, p.364
- ^ a b c Janhunen 2003, side 391-403
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Litteratur
- Janhunen, Juha (2003). The Mongolic Languages. Routledge, 11. september 2003. ISBN 978-0-7-007-1133-8. ISBN 0-7007-1133-3.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | GND |
|---|
, khitansk liten skrift: 
,[1] tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan. 
