Ken Loach

Ken Loach
FødtKenneth Charles Loach
17. juni 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Nuneaton
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, TV-regissør, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Peter's College
BarnJim Loach
PartiLabour Party (19622021)
NasjonalitetStorbritannia[5]
Utmerkelser
19 oppføringer
Konrad-Wolf-prisen (1995)
Praemium Imperiale (2003)[6]
Gullpalmen (2006) (for: The Wind That Shakes the Barley)
Gullpalmen (2016) (for: Jeg, Daniel Blake)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1990) (for: Hidden Agenda)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1993) (for: Raining Stones)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (2012) (for: The Angels' Share)
César for beste utenlandske film (1996) (for: Filmen Land og fridom)
César for beste film fra EU (2005) (for: Ae Fond Kiss...)
Robert Bresson-prisen (2012)
Prix Lumière du Festival de Lyon (2012)
Goldener Ehrenbär (2014)
BAFTA Academy Fellowship Award (2006)
Den europeiske filmprisen for beste film (1991) (for: Riff-Raff, sammen med: Sally Hibbin)[7]
Den europeiske filmprisen for beste film (1995) (for: Filmen Land og fridom, sammen med: Messidor Films, Parallax Pictures, Road Movies Filmproduktion)[8]
European Film Academy Critics Award (2002) (for: Jenta med dødskysset)[9]
Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2009)[10]
European University Film Award (2016) (for: Jeg, Daniel Blake)[11]
Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts

Ken Loach på Commons

Kenneth Loach (født 17. juni 1936 i Nuneaton i England) er en britisk tv- og filmregissør. Han startet som TV-regissør i 1962, og regisserte sin første spillefilm fem år senere. I 1969 lagde han Kes, om en gutt og tårnfalken hans. Dette er fortsatt den filmen Loach er mest kjent for.

I 2016 vant han Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes for filmen I, Daniel Blake.[12] Han vant også Gullpalmen i 2006 for filmen Vinden som ryster kornet , som handler om den irske borgerkrigen i 1920-årene.

Loachs filmer kjennetegnes ved en sterk realisme.[trenger referanse] Han bruker ofte ukjente skuespillere, noe som er med på å fremheve realismen. Videre er bildene ofte kornete, kalde/fargeløse og uestetisk komponert. Realismen fremheves ofte også ved hjelp av lyddesignet. Han bruker mye atmosfærelyd. Uønskede/forstyrrende kontentumlyder (som gjerne andre regissører vil tone ned for å fremheve f.eks. dialoglyd) pleier Loach å fremheve - og gjerne overdrive - i sine filmer, noe som kan gi assosiasjoner til et amatør-video opptak. På den måten bruker han også lyden aktivt for å fremheve en realistisk følelse.[trenger referanse]

Tematisk lager Loach for det meste venstreorienterte politiske filmer, som ofte springer ut ifra arbeiderklassen i England.[trenger referanse]

Filmografi

Uoversatt filmtittel: Denne artikkelen inneholder ikke-norske filmtitler, men som kan ha etablerte norske oversettelser. Om norsk tittel mangler, kan du bidra med å redigere siden.
  • 1967: Poor Cow
  • 1969: Kes (som Kenneth Loach)
  • 1971: The Save the Children Fund Film
  • 1971: Family Life
  • 1979: Black Jack
  • 1980: The Gamekeeper
  • 1981: Looks and Smiles (som Kenneth Loach)
  • 1984: Which Side Are You On?
  • 1986: Fatherland
  • 1990: Hidden Agenda – vant juryprisen under Filmfestivalen i Cannes
  • 1991: Riff-Raff
  • 1993: Raining Stones – vant juryprisen under Filmfestivalen i Cannes
  • 1994: Ladybird Ladybird
  • 1995: Land og Frihet
  • 1995: A Contemporary Case for Common Ownership
  • 1996: Carlas Sang
  • 1997: The Flickering Flame
  • 1998: Mitt Navn er Joe
  • 2000: Brød og Roser
  • 2001: The Navigators
  • 2002: Sweet Sixteen
  • 2004: Et Besværlig Kyss
  • 2005: Tickets – sammen med Ermanno Olmi og Abbas Kiarostami
  • 2006: Vinden som ryster kornet – vant GullpalmenFilmfestivalen i Cannes 2006
  • 2012: The Angels' Share
  • 2016: I, Daniel Blake
  • 2019: Sorry We Missed You

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ken-Loach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119184397, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020516, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 5d5281e0321e4b5286071902df1b91d2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 36009, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 7. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 9. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 16. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 3. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.eufa.org, besøkt 18. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Loach's I, Daniel Blake wins Palme d'Or - BBC News». BBC News (engelsk). 22. mai 2016. Besøkt 22. mai 2016. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Luc Dardenne og Jean-Pierre Dardenne
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
Cristian Mungiu
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · NDL · NKC · ICCU · BNE · BBC Things · Munzinger (iba) · MusicBrainz