Kaupanger

Kaupanger
Sognefjorden sett fra Storehaugen med Kaupanger og Amlabukti til venstre.
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneSogndal
Postnummer6854 Kaupanger
Areal1,08 km²
Befolkning1 075[a] (2023)
Bef.tetthet995,4 innb./km²
Høyde o.h.1 meter
Kart
Kaupanger
61°11′04″N 7°14′32″Ø

Kaupanger på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Kaupanger er et tettsted og en havn i Sogndal kommune i Vestland. Tettstedet hadde 1 075 innbyggere per 1. januar 2023[1], mens skolekretsen Kaupanger hadde om lag 1 750 innbyggere. Kaupanger ligger i en vik i det indre fjordbassenget av Sognefjorden. Her ligger Kaupanger stavkirke som ble bygget på 1100-tallet. I 2005 ble trevirket til stavkirken tidfestet til 1137, så Fortidsminneforeningen mener det er grunn til å anta at den ble bygget rundt 1140. I Kaupanger er også De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum.

Historie

«Kaupang» er en norrøn betegnelse for handelsplass. Kaupangers navn er sammensatt av kaup- (kjøpe) og -angr (fjord, havn) – «Kjøpehavna». Sjøveien var en viktig ferdselsåre for 1000 år siden. Slik kan Kaupanger ha blitt et knutepunkt mellom inn- og utland.

Kaupanger og andre steder langs Sognefjorden var sannsynligvis ofte utgangspunkt for vikingtokter.[trenger referanse]

Kaupanger var for 1000 år siden tingsted. Det var trolig et slags administrasjonssenter for Sogn og brukt som sete for skattefutene. Kaupanger ble omtalt med bytermer i middelalderkilder, som en av 16 tettsentre som nevnes i Norge. Kaupanger ble også omtalt som Lusakaupang, som kan tyde at Kaupanger var en av de minste tettsentrene/kjøpstedene.[trenger referanse] Lusakaupangen regnes i middelalderen som eneste by mellom Bergen og Borgundkaupangen (Ålesund). Det er usikkert hvor stort handelsstedet var. Trolig var det mellom 50 og 200 fastboende. Lusakaupangen eksisterte som handelssted til en gang på 1500-tallet. Detaljer om hvor akkurat handelsstedet lå i Kaupanger er ikke kjent og blir undersøkt arkeologisk. Kaupanger hovedgård (i Knagenhjelm-familiens eie) ligger trolig midt i det som var byen.[2]

Baglerkongen Inge Magnusson ble tatt til konge ved tinget her i 1202. Det var da det tredje tinget til å gi ham kongsnavn.[3]

Kjøpstaden kan på et senere tidspunkt ha blitt flyttet lenger inn i Sognefjorden og blitt formet som LærdalsmarknadenLærdalsøyri i Lærdal. Man vet ikke når Lærdal tok over, men Lærdalsmarknaden nevnes første gang i 1596. Da hadde den pågått en stund allerede.

Havnen i Amla, Kaupanger, var fergekai til ferjesambandet Kaupanger-Fodnes, frem til Mannheller ble bygd i 1995. I dag er den tidligere fergekaien brukt til turistferger i Sognefjorden på sommerhalvåret.

Kjente personer fra Kaupanger

Kaupanger stavkirke

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ NRK (15. oktober 2023). «På leit etter gamle grenser». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 15. oktober 2023. 
  3. ^ SNL: Inge Magnusson


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Kaupanger
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Kaupanger
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte8648598778708928458258718548578706
Areal av tettsted (km²)0,680,750,760,760,760,820,831,11,11,141,150,47
Befolkningstetthet127111451154114511741030994792776752757−514
Bosatte årlig endring i %−0,292,1−0,82,53−5,27−2,375,58−1,950,181,520,69
Areal årlig endring i %5,021,33007,891,2232,5301,80,8869,12
Befolkningstetthet årlig endring i %−5,090,79−0,782,53−12,27−3,5−20,32−2,02−1,560,66−40,44
Rang bosatte365388383391381396409393404410408651
Rang areal52048948948948846746837237437137227
Rang befolkningstetthet214293283293272360376574589619616866
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · NKC · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister