Kamarilja

Kamarilja er betegnelsen på en gruppe personer som nyter en herskers gunst, og som dermed uten å ha formelt ansvar, utøver hemmelig makt og innflytelse.

Etymologi

Begrepet skriver seg fra spansk camarilla, som på norsk er oversatt til lite kammer.[1]

Historie

Begrepet skriver seg opprinnelig fra Spania under Ferdinand VII (1814–33).[2]

I tysk historie er begrepet brukt om kretsen rundt keiser Vilhelm II, og senere den tilsvarende krets rundt president Paul von Hindenburg. Spesielt i Weimarrepublikkens sene år, da Hindenburg var svekket av senilitet og den politiske situasjonen var kaotisk, spilte kamariljaen en rolle.

Paul von Hindenburgs kamarilja

  • Oskar von Hindenburg, sønn og adjutant
  • Otto Meissner, statssekretær
  • Elard von Oldenburg-Januschau, storgodseier, lobbyist og DNVP-politiker
  • Franz von Papen, katolsk politiker og senere rikskansler
  • Kurt von Schleicher, general og senere rikskansler
  • Alfred Hugenberg, mediemogul og politiker
  • August von Mackensen, generalfeltmarskalk

Referanser

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 31. desember 2016. 
  2. ^ Gunnar Winsnes Knutsen (2009). «kamarilja». Store Norske Leksikon. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon