Königswinter
| Königswinter | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Nordrhein-Westfalen | ||||
| Status | By (Stadt) | ||||
| Postnummer | 53639 | ||||
| Retningsnummer | 02223 | ||||
| Areal | 76,17 km²[1] | ||||
| Befolkning | 41 495[2] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 544,77 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 80 meter | ||||
| Bystatus | 1889 | ||||
| Nettside | www | ||||
 Königswinter 50°41′00″N 7°11′00″Ø | |||||
Königswinter på Commons | |||||
Königswinter er en by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland med ca. 40 000 innbyggere. Den ligger på den østlige siden av Rhinen ovenfor Bonn.
Historie
Königswinter nevnes første gang i år 1015 som Winetre. Keiser Henrik II skjenket kvinnestiftet Dietkirchen i Bonn et gods i Winetre som han hadde overtatt fra grev Wilhelm og hans bror Boppo. Det finnes imidlertid arkeologiske funn (bl.a. gravstener) som stammer fra året 680.
I middelalderen tilhørte Königswinter den kurkölniske provinsen Wolkenburg, som omfattet begge borgene Drachenfels og Wolkenburg samt stedene Königswinter og Ittenbach. Selv om Königswinter hadde en bymur og andre typisk tegn for en by, hadde stedet ikke byrettigheter. I 1689 ble byen herjet av brann, da franske soldater plyndret byen.
Etter sekulariseringen av erkestiftet falt Königswinter i 1803 til fyrstedømmet Nassau-Usingen, og i 1806 til hertugdømmet Berg og endelig i 1815 til kongeriket Preussen.
Königswinter fikk byrettigheter i 1889.
Navnet Königswinter oppstod etter at Karl den store erhvervet et vinområde ved Drachenfels, og Königswinter dermed ble kongelig Vinitiorium. Drachenfels fikk særlig gjennom Richard Wagners versjon av Nibelungenlied internasjonal berømthet. Her beseiret Siegfried der Drachentöter den legendariske dragen og badet i dens blod for å gjøre seg usårlig. Imidlertid dekket et lindeblad et lite sted mellom skulderbladene, noe som senere skulle bli hans bane.
Borgermestre
| Zeitraum | Borgermester |
| 1808–1814 | Clemens August Freiherr von Schall |
| 1814–1835 | Clemens August Schäfer |
| 1835–1841 | Georg Karl Bülle |
| 1841–1890 | August Mirbach |
| 1890–1909 | Fritz Kreitz |
| 1909–1933 | Josef Clever |
| 1933 | kom. Dr. Ludwig Buttlar |
| 1933–1938 | Heinrich Lorenz |
| 1938–1944 | August Müller |
| 1944–1945 | Paul Wilhelm Müller |
| 1945 | Jakob Mehlkop |
| 1945–1949 | Dr. Peter Liedgens |
| 1949–1952 | Wilhelm Kirfel |
| 1952–1956 | Wilhelm Peerenboom |
| 1956–1961 | Heinrich Reingen |
| 1961–1969 | Dr. Richard Faßbender |
| 1969–1990 | Günther Hank |
| 1990–1999 | Herbert Krämer |
| 1999– | Peter Wirtz |
Bilder
-
Gamlebyen sett fra Rhinen -
Putzbau bygget i 1897 -
Rådhuset -
Petersberg -
Drachenburg slott -
Den evangeliske kirken -
Stikk av borgen Drachenfels ved Königswinter
Referanser
- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html
