John Tyler

John Tyler
Født		29. mars 1790[1][2][3][4] Greenway Plantation[5]
Død		18. jan. 1862[1][2][3][4] (71 år) Richmond (Virginia, Amerikas konfødererte stater)[6]
Beskjeftigelse		Politiker, jurist, statsmann
Utdannet ved		College of William and Mary (–1807)[7][8]
Ektefelle		Letitia Christian Tyler (1813–1842)[9] Julia Gardiner Tyler (1844–1862)[9]
Far		John Tyler
Mor		Mary Marot Armistead[10]
Søsken		Martha Jefferson Tyler Waggaman
Barn		15 oppføringer David Gardiner Tyler John Alexander Tyler Lyon Gardiner Tyler[10] Letitia Tyler Semple Robert Tyler[10] John Tyler, Jr.[10] Elizabeth Tyler[10] Mary Tyler[10] Ann Contesse Tyler[10] Alice Tyler[10] Tazewell Tyler[10] Julia Gardiner Tyler[10] Lachlan Tyler[10] Robert FitzWalter Tyler[10] Pearl Tyler[10]
Parti		Det demokratiske parti (1828–1834) (avslutningsårsak: eksklusjon)[5][8] Whig Party (1834–1841) (avslutningsårsak: eksklusjon)[5][8] Det demokratisk-republikanske parti (1811–1828)
Nasjonalitet		USA[8]
Gravlagt		Hollywood Cemetery
USAs 10. president
4. april 1841–4. mars 1845
Visepresident		Ingen
Forgjenger		William Henry Harrison
Etterfølger		James Knox Polk
USAs 10. visepresident
4. mars 1841–4. april 1841
President		William Henry Harrison
Forgjenger		Richard Mentor Johnson
Etterfølger		George M. Dallas
Signatur
John Tyler på Commons

John Tyler (født 29. mars 1790, død 18. januar 1862) var USAs tiende president. Han var visepresident under William Henry Harrison som døde nøyaktig en måned etter at han hadde tiltrådt, og Tyler ble dermed den første visepresidenten som tok over presidentembetet som følge av presidentens død. Som følge av dette ble han aldri tatt på alvor i samtiden. Han ble helst referert til som «den fungerende presidenten».

Den største begivenheten i hans presidentperiode var innlemmelsen av Republikken Texas i 1845.

I 2020 var to av hans barnebarn fortsatt i live og flere oldebarn. Tre generasjoner Tyler dekker nesten hele USAs historie i fire århundrer.^[11][12]

Liv og virke

Bakgrunn

Tyler ble født i Virginia i 1790. Han tjente som medlem av kongressen, senator og Virginias guvernør før han ble valgt som William Henry Harrisons visepresidentkandidat i 1840. Dette var overraskende, idet Tyler var forholdsvis ny innen Whig-partiet og hadde forlatt Det demokratiske parti i 1833 på grunn av motstand mot daværende president Andrew Jacksons politikk.

Han ble ansett for å være en prinsippfast mann som satte den amerikanske konstitusjonen over partipolitikk. Selv gjorde han lite eller ingenting for å posisjonere seg som kandidat til visepresidentvervet. Det har blitt hevdet at Whig-partiet endte opp med Tyler som kandidat i tospann med presidentkandidat Harrison, i håp om å vinne stemmer i sørstatene.

Harrison vant presidentvalget, men holdt den hittil lengste innsettelsestale i en kald mars måned i 1841. Måneden etter var han død av lungebetennelse.

Presidentperioden

Whig-partiet sto deretter med en president som ville føre en politikk uavhengig av partiinteresser. Partifellene gikk derfor inn for at visepresidenten ikke skulle overta presidentembedet permanent, men i stedet fungere som en overgangsfigur inntil nyvalg kunne utskrives. Tyler avla like fullt presidenteden, holdt sin innsettelsestale og satte seg fore å fullføre den valgperioden som Harrison og han selv var valgt for. Dermed var presedens skapt.

Da Tyler nedla veto mot opprettelsen av en føderal bank (stikk i strid med Whigs-partiets vedtak), trådte samtlige medlemmer av kabinettet tilbake, med unntak av utenriksminister Daniel Webster, som kun ble på sin post på grunn av viktige forhandlinger med Storbritannia om grensedragninger.

Dette samt andre kontroverser med det partiet som hadde fått ham nominert til visepresidentposten, førte til at Tyler ikke ble nominert som partiets presidentkandidat foran valget i 1844. President Tyler valgte dermed å trekke sitt kandidatur.

Årene etter

John Tyler gjorde i 1861 en del bestrebelser på å megle mellom nord- og sørstatene, men uten å lykkes. Da mulighetene for en fredelig løsning syntes uttømt, støttet Tyler sørstatene da de forlot unionen. Deretter brøt den amerikanske borgerkrigen ut.

Tyler ble valgt til Konføderasjonens utgave av Representantenes hus, men døde snart etter i 1862. Han ble 71 år gammel.

Familie

Tyler var den første presidenten som mistet sin hustru i sin embedsperiode. Den 10. september 1842 døde Letitia Tyler. Hun hadde vært bundet til en rullestol siden like før sin manns embetsinnsettelse.

Tyler fikk til sammen 15 barn med to ektefeller. Hans sønn Lyon Gardiner Tyler (1853-1935) var i 30 år rektor ved College of William and Mary. Tylers barnebarn, Lyon G. Tyler jr., døde i 2020, 95 år gammel. Hans yngre bror, Harrison Ruffin Tyler (født 1928), var deretter det siste gjenlevende barnebarn av president Tyler. Tyler-familien har siden 1842 eid og bodd Sherwood Forest Plantation, Virginia, som er oppført på National Register of Historic Places som National Historic Landmark.^{[13][14][15][12]}

Litteratur

Bøker

• Chitwood, Oliver Perry (1964) [Orig. 1939, Appleton-Century]. John Tyler, Champion of the Old South. Russell & Russell. OCLC 424864. 
• Crapol, Edward P. (2006). John Tyler, the Accidental President. University of North Carolina Press. ISBN 978-0-8078-3041-3. 
• Hatch, Louis C. (1970) [Orig. 1934, The New York Historical Society]. A History of the Vice-Presidency of the United States. Greenwood Press Publishers. ISBN 978-0-8371-4234-0. 
• Kruman, Marc W.; Brinkley, Alan (eds.) (2004). The Reader's Companion to the American Presidency: John Tyler. Houghton Mifflin. ISBN 978-0-395-78889-9. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Lambert, Oscar D. (1936). Presidential Politics in the United States, 1841–1844. Durham, North Carolina: Duke University Press. OCLC 5575260. 
• Macmahon, Edward B.; Curry, Leonard (1987). Medical Cover-Ups in the White House. Farragut Publishing Company. ISBN 978-0-918535-01-6. 
• May, Gary (2008). Schlesinger, Arthur M., Jr.; Wilentz, Sean, red. John Tyler. Times Books (Henry Holt and Company). ISBN 978-0-8050-8238-8. 
• Monroe, Dan (2003). The Republican Vision of John Tyler. Texas A&M University Press. ISBN 1-58544-216-X. 
• Morgan, Robert J. (1954). A Whig Embattled: The Presidency Under John Tyler. Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press. OCLC 1717505. 
• Peterson, Norma Lois (1989). The Presidencies of William Henry Harrison and John Tyler. University Press of Kansas. ISBN 978-0-7006-0400-5. 
• Roseboom, Eugene H. (1970). A History of Presidential Elections. Macmillan Publishers. ISBN 978-0-02-604890-3. 
• Schouler, James (1917). History of the United States of America: Under the Constitution vol. 4. 1831–1847. Democrats and Whigs. New York City: Dodd, Mead and Company. OCLC 60721697. 
• Seager, Robert, II (1963). And Tyler Too: A Biography of John and Julia Gardiner Tyler. New York: McGraw-Hill. OCLC 424866. 
• Wise, Henry A. (1872). Seven Decades of the Union: The Humanities and Materialism Illustrated by a Memoir of John Tyler, with Reminiscences of Some of his Great Contemporaries. Philadelphia: J. B. Lippincott & Co. OCLC 17829001. 

Artikler

• «The Presidents: John Tyler». The White House. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 1. juni 2014.  Arkivert 15. januar 2009 hos Wayback Machine.
• Bybee, Jay S. (vinteren 1997). «Ulysses at the Mast: Democracy, Federalism, and the Sirens' Song of the Seventeenth Amendment». Northwestern University Law Review. 91 (2): 500–72. Besøkt 1. juni 2014. 
• Crapol, Edward P. (1997). «John Tyler and the Pursuit of National Destiny». Journal of the Early Republic. 17 (3): 467–91. doi:10.2307/3123944. 
• Dinnerstein, Leonard (oktober 1962). «The Accession of John Tyler to the Presidency». The Virginia Magazine of History and Biography. 70 (4): 447–58. JSTOR 4246893. 
• Freehling, William W. (cons. ed.). «American President: John Tyler». Miller Center of Public Affairs (University of Virginia). Besøkt 16. november 2008. 
• Kleber, Louis C. (oktober 1975). «John Tyler». History Today. 25 (10): 697–703. 
• Leahy, Christopher (2006). «Torn Between Family and Politics: John Tyler's Struggle for Balance». The Virginia Magazine of History and Biography. 114 (3): 323–55. 
• Varon, Elizabeth R. (september 1995). «Tippecanoe and the Ladies, Too: White Women and Party Politics in Antebellum Virginia». The Journal of American History. 82 (2): 494–521. doi:10.2307/2082184. 

Offentlige arkiver

• Et privatarkiv etter familien Tyler, herunder John Tyler, finnes hos Special Collections Research Center ved College of William and Mary.^[16]
• Offisielle dokumenter fra John Tylers periode som guvernør i Virginia oppbevares ved Virginias delstatsbibliotek (Library of Virginia).^[17]

Referanser

Eksterne lenker

• (en) John Tyler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) John Tyler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) John Tyler hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
• (en) John Tyler hos American National Biography
• (en) John Tyler hos The Peerage