Jihadisme

Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme (politisk islam) som går inn for jihad i betydningen «hellig krig», og som ønsker en totalitær stat^[1][2] basert på en streng og bokstavelig tolkning av islam. Jihadisme forbindes ofte med vold og terror. Historisk har jihadisme vært tilknyttet sunni-retningen innen islam, og særlig den salafistiske varianten. Den sterkeste jihadisme-grupperingen pr. desember 2014 er antagelig Den islamske staten (IS eller ISIS). Den er ikke anerkjent som stat, men kontrollerer betydelige deler av Syria og Irak og hadde (pr. september 2014) 20 000-31 500 krigere i disse landene ifølge CIA^[3]. IS ønsker å gjenopprette kalifatet i form av et islamistisk imperium som skal herske over alle land som er eller har vært islamske. Andre jihadisme-terrorgrupper er bl.a. Boko Haram i Nigeria^[4] og Al-Shabaab i flere afrikanske land^[5].

De siste tiår har jihadisme også dukket opp innen sjia-islam, inspirert av islamismen til ayatollah Khomeiny og hans etterfølgere i Iran, og borgerkrigen i Syria^[6].

Jihadisme tilsvarer iallfall delvis det som også kalles islamofascisme eller «radikal islamisme».

Litteratur

• Lars Akerhaug Norsk jihad : muslimske ekstremister blant oss Kagge 2014 ISBN 978-82-489-1445-7
• Bjørn Olav Utvik Islamismen Akademika, 2. utg 2013 ISBN 978-82-3210-301-0, h.
• Mehdi Mozaffari Hva er islamisme? Et begreps historie og definisjon i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror: totalitære ideer og regimer Dreyer 2011 ISBN 978-82-8265-024-3
• Øystein Sørensen Drømmen om det fullkomne samfunn : fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet? Aschehoug 2011 ISBN 978-82-03-29322-1
• Sørensen, Hagtvet, Brandal (red.) Islamisme - Ideologi og trussel, Dreyer 2016 ISBN 978-82-82-65170-7

Referanser