Jesu hellige ansikt
Jesu hellige ansikt er en benevnelse for noen avbildninger av Jesus Kristus som noen katolikker tror har blitt til på en mirakuløs måte. Et eksempel på dette er avbildningen på Likkledet i Torino og dette blir forbundet med en spesiell medaljong som enkelte katolikker bærer og er også en av de katolske symboler på hengivelse overfor Kristus.[1]
En rekke såkalte acheiropoieton (gresk: «ikke skapt av menneskehånd») gjenstander med tilknytning til Jesus har dukket opp gjennom århundrene, også framstillinger av Jesu ansikt. Fremstillinger av Jesu ansikt er blitt godkjente som hellige gjenstander av pavene Leo XIII i 1895 og Pius XII i 1958.[2]
I romersk-katolsk tradisjon har Jesu hellige ansikt blitt brukt i forbindelse med bønn[3].
Legenden om St. Veronika og svetteduken
Utdypende artikkel: St. Veronika
Den hellige Veronika[4] er i legenden satt i forbindelse med videreformidlingen av det sanne Kristusbildet. Hun skal ifølge Acta Sanctorum ha vært en vanlig kvinne som var møtt opp i menneskemengden langs Via Dolorosa for å se de dødsdømte slepe seg frem med korsene som de skulle nagles til på retterstedet. Hun fikk da se hvordan Jesus slet seg frem med det tunge korset sitt, og rakte ham et linklede for at han kunne tørke av seg svetten. Jesus tok imot tørklet, strøk seg over ansiktet med det og rakte det tilbake til henne. Da sto det et tydelig avtrykk av ansiktstrekkene igjen på svetteduken.
Legenden har ingen grunnlag i Bibelen, men en klut som en mente var St. Veronikas slør er (trolig siden det 700-tallet) blitt bevart blant relikviene i Peterskirken i Roma.
Referanser
- ^ Ann Ball: 2003 Encyclopedia of Catholic Devotions and Practices, sidene 635 og 239, ISBN 0-87973-910-X
- ^ Joan Carroll Cruz, OCDS,: Saintly Men of Modern Times, side 200, 2003 ISBN 1-931709-77-7
- ^ Alban Butler: Lives of the Saints, side 28, 2007, ISBN 0-86012-253-0
- ^ Harper, Douglas (november 2001). «Veronica». Online Etymology Dictionary. Besøkt 1. oktober 2012.
