Irving Langmuir

Født31. januar 1881
Brooklyn, New YorkDød16. august 1957 (76 år)
Woods Hole, MassachusettsBeskjeftigelseFysiker, kjemiker, akademiker, meteorolog Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Columbia School of Engineering and Applied Science
Springside Chestnut Hill AcademyDoktorgrads-
veilederWalther Nernst^[1]NasjonalitetAmerikanskMedlem av UtmerkelserPerkinmedaljen (1928)
Nobelprisen i kjemi (1932)
Franklinmedaljen (1934)ArbeidsstedGeneral ElectricFagfeltKjemi og fysikkDoktorgrads-
veilederWalther NernstDoktorgrads-
studenterKatharine Burr BlodgettKjent forInventor of the high-vacuum tube

---

Nobelprisen i kjemi 1932

Irving Langmuir (født 31. januar 1881 i Brooklyn, New York, død 16. august 1957 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og fysiker. Han var ansatt hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde en rekke fremskritt innen fysikk og kjemi. Han oppfant den gassfylte glødelampen og hydrogensveiseteknikken. Langmuir ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1932 for sitt arbeid innen overflatekjemien.^[3]

Langmuir ble innvalgt som utenlandsk medlem nummer 780 i Kungliga Vetenskapsakademien i 1937.

Vitenskapelig arbeid

Langmuirs første bidrag til vitenskapen kom gjennom hans studier av glødelamper, som var en fortsettelse på hans doktoravhandling. Hans forbedring av vakuumteknikken ledet til oppfinnelsen av radiorøret. Ett år senere oppdaget han og hans kollega Lewi Tonks at livslengden hos wolframglødetråden økte kraftig når lampen ble fylt med en edelgass, som argon. Denne oppdagelsen er blitt svært viktig for den moderne glødelampen.

Priser (utvalg)

• 1928 – Perkinmedaljen

Se også

• Langmuirsirkulasjon
• Langmuir–Hinshelwood kinetikk

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i kjemi 1932 hos Nobelprize.org
• (en) Irving Langmuir hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1932