Irlands nasjonalgalleri

Irlands nasjonalgalleri
Leder		Caroline Campbell
Etablert		1854
Åpnet		1854
Nasjonalgalleriet i Irland 53°20′27″N 6°15′09″V
Nettsted		https://www.nationalgallery.ie
Irlands nasjonalgalleri på Commons

Irlands nasjonalgalleri (irsk: Gailearaí Náisiúnta na hÉireann, engelsk: National Gallery of Ireland) viser fram Irlands nasjonale samling av irsk og europeisk kunst. Museet ligger sentralt plassert i Dublin med innganger fra Merrion Square, ved siden av Leinster House, og en annen på Clare Street. Det ble grunnlagt i 1854 og åpnet dørene ti år seinere.^[1] Galleriet har en representativ samling av irsk maleri og har også betydningsfulle verker fra italiensk barokk og nederlandske mestere.

Historie

I 1853 ble det holdt en utstilling, Great Industrial Exhibition («Den store industriutstilling»), på plenene til Leinster House i Dublin. Blant de mest populære utstillingsverkene var en betydelig framvisning av kunstverk organisert og underskrevet av jernbanemagnaten William Dargan. De besøkendes åpenlyste entusiasme demonstrerte at det eksisterte et kunstpublikum, og det ble besluttet å etablere en permanent offentlig kunstsamling som et varig takknemlig monument til Dargan. Den ledende kraften bak forslaget var advokaten John Edward Pigot (1822–1871), sønn av dommer David Richard Pigot, og han ble en av de første guvernørene i galleriet.^[2] Fasaden til National Gallery kopierer den naturhistoriske bygningen til Irlands nasjonalmuseum, som allerede var planlagt for den motstående flanken til Leinster House. Selve bygningen ble formgitt av Francis Fowke, basert på tidlige planer av Charles Lanyon, og ble ferdigstilt og åpnet i 1864.^[3][1]

Galleriet ble ikke grunnlagt rundt en eksisterende samling, og da galleriet åpnet hadde det bare 112 malerier.^[1] I 1866 ble det opprettet et årlig innkjøpslegat, og i 1891 var plassen allerede begrenset^[3] I 1897 indikerte enke-grevinnen av Milltown hennes intensjon om å donere innholdet i Russborough House til galleriet. Denne gaven besto blant annet av rundt 223 malerier, 48 skulpturer, 33 graveringer, mye sølv, møbler og et bibliotek, og førte til bygging fra 1899 til 1903 av det som nå kalles Milltown-vingen, formgitt av Thomas Newenham Deane.^[1][4]

På omtrent på dette tidspunktet etterlot Henry Vaughan 31 akvareller av J.M.W. Turner med kravet om at de kun kunne stilles ut i januar, dette for å beskytte dem mot de negative effektene av sollys. Selv om moderne lysteknologi har gjort denne bestemmelsen unødvendig, fortsetter galleriet å begrense visningen av Vaughan-legatet til januar måned, og utstillingen blir således behandlet som noe av en årevis opplevelse.

Et annet betydelig legat kom fra av kunstsamleren Hugh Lane (1875–1915) i forbindelse med hans død, og mange andres, som skjedde ved senkingen av passasjerskipet RMS «Lusitania» under første verdenskrig. Han hadde vært direktør for galleriet siden 1914; ikke bare etterlot han seg en stor samling av bilder, han etterlot seg også en del av resteiendommen sin og Lane Fund har fortsatt å bidra til kjøp av kunstverk frem til i dag. I tillegg til hans engasjement i galleriet, hadde Hugh Lane også håpet å kunne grunnlegge et galleri for moderne kunst, noe som først ble realisert etter hans død i Hugh Lane Gallery i Dublin.^[5] Forfatteren George Bernard Shaw ga også et betydelig testamente, og etterlot galleriet en tredjedel av provisjonene av sin eiendommen i takknemlighet for tiden han tilbrakte der som ungdom.

Galleriet ble igjen utvidet i 1962 med en ny fløy designet av Frank DuBerry fra Office of Public Works. Denne åpnet i 1968 og heter nå Beit-fløyen. I 1978 mottok galleriet fra regjeringen maleriene som ble gitt til nasjonen av Chester Beatty, og i 1987 brakte Sweeney-legatet fjorten kunstverk som omfattet malerier av blant annet Picasso og Jack B. Yeats. Samme år fikk galleriet nok en gang noe av innholdet i Russborough House da filantropien Alfred Beit donerte 17 mesterverk, deriblant malerier av Velázquez, Murillo, Jan Steen, Vermeer og den skotske portrettmaleren Henry Raeburn.

På 1990-tallet ble et antatt tapt verk fra 1602 av Caravaggio, Judaskysset (italiensk: Cattura di Cristo), kjent gjennom kopier, oppdaget hengende i et studiehus tilhørende Jesuittordenen i Leeson Street i Dublin av Sergio Benedetti, seniorkonservator for galleriet. Jesuittene har latt dette maleriet bli stilt ut i galleriet, og funnet var ble preget av nasjonal begeistring. Maleriet var utlånt til et italiensk galleri fra februar til juli 2010 som en del av Caravaggios 400-årsjubileum. I 1997 donerte kunstneren Anne Yeats skissebøker av onkelen Jack B. Yeats (bror av William Butler Yeats), og galleriet består nå av et eget Yeats-museum. Denis Mahon, en kjent kunstkritiker, lovet galleriet en del av sin rike samling og åtte malerier fra hans lovede legat er på permanent utstilling, blant annet Jakob velsigner Josefs sønner (1620) av Guercino.^[6]

Millennium-vingen

En ny fløy, kalt Millennium-vingen, ble åpnet i 2002. I motsetning til de to foregående utvidelsene, har denne nye fløyen front mot gaten og de engelske arkitektene Benson & Forsyth ga den en imponerende fasade i kalkstein og en storslått atrium. Designet innebar opprinnelig å rive et tilstøtende georgiansk terrassehus og dets ballsaler; imidlertid krevde den irske planklagemyndigheten, An Bord Pleanála, at de ble beholdt.

Utvalg av verk i samlingen

Samlingen omfatter mer enn 14 000 objekt, av dette er 2 500 oljemalerier, 5 000 tegninger, 5 000 grafiske verk samt skulpturer, møbler og andre kunstgjenstander.^[7][8]

• 
  Domenico Ghirlandaio, (antatt) Portrett av Clarice Orsini, hustru av Lorenzo den storslåtte, før 1494
• 
  Andrea Mantegna, Judith, 1490s
• 
  Verkstedet til Lucas Cranach den eldre, Judith hodet til Holofernes, ca. 1550
• 
  Tizian, Ecce Homo, 1558–60
• 
  Hendrick Avercamp, Scene på isen, c 1620
• 
  Rembrandt, Interiør med figurer, 1628
• 
  Jan Brueghel den yngre og Peter Paul Rubens, Kristus i huset til Marta og Maria, 1628
• 
  Paulus Moreelse, Jente som bærer et gullkjede, 1632
• 
  Rembrandt, Portrett av en kvinne med hansker, ca. 1632-1642
• 
  Frans Hals, Fiskergutt, ca. 1630-32
• 
  Dirck Hals, En kvinne som syr i starinlys, 1633
• 
  Nicolas Poussin, Den hellige familie (Sainte Famille), c 1649
• 
  Jacob van Ruisdael, Burg Bentheim, 1653
• 
  Diego Velázquez, La mulata (La cena de Emaús), før 1660
• 
  William Hogarth, En kvinne som sverger et barn til en gravborger, c.1729
• 
  Frederic William Burton, Møtet på tårntrappa, 1864
• 
  Walter Osborne, I en Dublin-park; lys og skygge, 1895

Liste over direktører

• George Mulvany, 1861–69
• Henry Doyle, 1869–92
• Walter Armstrong, 1892–1914
• Hugh Lane, 1914–15
• Walter G. Strickland, 1915–16
• Robert Langton Douglas, 1916–23
• Lucius O'Callaghan, 1923–27
• Thomas Bodkin, 1927–35
• George Furlong, 1935–50
• Thomas McGreevy, 1950–63
• James White, 1964–80
• Homan Potterton, 1980–88
• Raymond Keaveney, 1988–2012
• Sean Rainbird, 2013–2022
• Caroline Campbell 2022–

Referanser

Eksterne lenker

• (ga) Offisielt nettsted
• (en) National Gallery of Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons