Ingrid Espelid Hovig

Jarle Vines
FødtIngrid Espelid
3. juni 1924Rediger på Wikidata
AskøyDød3. aug. 2018[1]Rediger på Wikidata (94 år)BeskjeftigelseKjøkkensjef, kokk, TV-programleder, matskribent Rediger på WikidataEktefelleJan Inge Hovig (1977–1977)[2]SøskenMons Espelid
Halldor EspelidPartiVenstreNasjonalitetNorgeUtmerkelserKarl Evangs pris (1983)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1994)
Kringkastingsprisen (1986)
Gullrutens hederspris (1999)
Ingrid Espelid Hovig på Commons

Ingrid Espelid Hovig (1924–2018)[3] var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter samt innflytelsesrike formidlere av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning for mat og ernæring og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Liv og arbeid

Ingrid Espelid Hovig under boksignering i Bergen 2013
Foto: Nina Aldin Thune

Hovig vokste opp på Kleppestø på Askøy og var elev ved Bergen katedralskole fra 1938.[4] Hun tok artium som privatist i Bergen 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. Fra 1950 til 1952 var hun bakelærerinne på Risby husmorskole på Dokka. I perioden 1952 og 1962 reiste hun rundt i landet for å formidle hvordan tilberede fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes pedagogiske kostholdsformidlingsstil som senere ble kjent for som programleder i NRK.

I 1968–69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda.[5] Hun utgav i 1970 boka Som ein dråpe i sand på Samlaget om oppholdet i Afrika.

Fjernsynskjøkkenet og kokebøker

Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på NRK allerede i 1956 da de kun hadde prøvesendinger: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.[6]

Tidlig i 1960-årene ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i NRK. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for Fjernsynskjøkkenet fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av Fjernsynskjøkkenet, hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.[7][5] Hovig hadde som mål at Fjernsynkjøkkenet skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale matretter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i norsk. Blant kjente gjester i Fjernsynskjøkkenet Julia Child i 1991[8] og Gro Harlem Brundtland i 1996[9] samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som Eyvind Hellstrøm 1984[10], Bent Stiansen (flere ganger) og Arne Brimi i 1985[11].

Hovigs mest berømte uttrykk er «(ja, så har vi) juksa litt». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodi på Fjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.[12]

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun Ingrid Espelid ber til bords (Det Norske Samlaget). Den inneholdt oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev og bidro hun til over femti kokebøker. I 1982 utgav hun første utgave av Den rutete kokeboken. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av Rutiga kokboken utgitt av ICA förlaget fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver og har ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.[13] I 2017 ble Den rutete kokeboken etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien mat, drikke og håndverk. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet Faktasjekken.[14]

Politisk engasjement

Hovig var medlem av Venstre. Hun sto på 42.-plass på Venstres liste i Oslo ved kommunestyrevalget 2007.[15] Ved stortingsvalget 2009 sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i Frogner og Majorstuen Venstre.[16]

Familie

Hun var nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun var søster til tannlege og Venstre-politiker Mons Espelid. Broren Halldor Espelid utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra Stalag Luft III i 1944.[5]

Hun ble 23. juni 1977 gift med arkitekten Jan Inge Hovig. Men mannen døde 4. juli etter en hasteoperasjon, dagen før paret hadde planlagt bryllupsreise.[17]

Priser og utmerkelser

I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.

I 2017 ble det innstiftet et stipend i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d’Or.

Priser tildelt Hovig[7]

  • Matprisen 1972, fra Opplysningskontoret for hermetikk og konservering
  • Karl Evangs pris 1983
  • Nicolai Eeg-Larsens pris 1985 for fortjenestefullt arbeid for kosthold og helse
  • Kringkastingsprisen 1986
  • Askøy kommunes kulturpris 1994
  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1994[18]
  • Folkehelseprisen 1996 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 fra Norges Bondelag
  • Gullrutens hederspris under Gullruten 1999
  • Seniorsakens Hederssenior 2010
  • Det Norske måltids hederspris (2011)
  • André Enghs gullnål (høyeste utmerkelse fra Norske kokkemesteres landsforening)

Ettermæle

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.[19]

Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen Årets kokk.[20]

Hovig ble bisatt fra Frogner kirke 20. august 2018. Kulturminister Trine Skei Grande, Thor Gjermund Eriksen fra NRK og Geir Mork fra Gyldendal forlag holdt tale i kirken.[21]

Litteratur

Om Ingrid Espelid Hovig

  • Ingar Sletten Kolloen Ingrid (biografi), 2013 ISBN 978-82-818-8125-9
  • Gubalari : festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8205256101. 

Av Ingrid Espelid Hovig

  • (no) Publikasjoner av Ingrid Espelid Hovig i BIBSYS
  • Fiskeretter. Cappelen. 1956. 
  • Ingrid Espelid ber til bords. Samlaget. 1967. 
  • Som ein dråpe i sand. Samlaget. 1970. 
  • Lett traktering. Samlaget. 1973. ISBN 8252102549. 
  • Aleneboerens kokebok. Gyldendal. 1975. ISBN 8205084459. 
  • Bli slank med et smil. Gyldendal. 1976. ISBN 8205087245. 
  • Min yndlingsrett. Gyldendal. 1976. ISBN 8205090416. 
  • Lampe, Agnete (1978). Festmat. Tiden. ISBN 8210016792. 
  • Gyldendals store kokebok (10. utg.). Gyldendal. 1979. ISBN 8205116903. 
  • Mine beste kjøkkentips. Gyldendal. 1979. ISBN 8205117454. 
  • Rutete kokeboken. Gyldendal. 1982. ISBN 8205129592. 
  • God mat, god ernæring. Gyldendal. 1984. ISBN 8205150028. 
  • Velkommen til mitt kjøkken. Gyldendal. 1985. ISBN 8205150850. 
  • Hus & hjem. Gyldendal. 1985. ISBN 8205154341. 
  • God mat med Ingrid Espelid Hovig. Gyldendal. 1987. ISBN 8205161895. 
  • Norum, Kaare R. (1987). Maten en hjertesak. Nasjonalforeningen for folkehelsen/Universitetsforlaget. ISBN 8200362760. 
  • Ingrids beste julemat. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176825. 
  • Smått og godt. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176744. 
  • Skre, Arnhild (1988). Innvandra mat. Det norske samlaget. ISBN 8252130577. 
  • Grønt og flott. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176841. 
  • Fisk til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177201. 
  • Kjøtt til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8252516289. 
  • Gode pastaretter. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177465. 
  • Varme småretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205190933. 
  • Brødbakst. Gyldendal. 1991. ISBN 8205177406. 
  • Skjell og skalldyr. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193320. 
  • Godt av kylling. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193185. 
  • Råd for uråd. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193061. 
  • Godt av bær. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193177. 
  • Fiskeretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193207. 
  • Friske salater. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191085. 
  • Gode, gamle oppskrifter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191093. 
  • Kaker til kaffekosen. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191115. 
  • Godt i mikrobølgeovn. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193053. 
  • Festkaker. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191158. 
  • Godt av kjøttdeig. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193045. 
  • best of Norwegian traditional cuisine. Gyldendal. 1992. ISBN 8205205779. 
  • Høstetid. Gyldendal. 1993. ISBN 8205209529. 
  • Gyldendals kokebok. Gyldendal. 1995. ISBN 8205225443. 
  • Baking til lyst og glede. Gyldendal. 1995. ISBN 8252529526. 
  • Ingrids minste. Gyldendal. 1996. ISBN 8205243115. 
  • Ingrids utvalgte. Den norske bokklubben. 1996. ISBN 8252534805. 
  • Hverdagsmat. I samarbeid med Statens ernæringsråd. 1996. ISBN 8205241813. 
  • God, lett og rimelig hverdagsmat. Norges diabetesforbund i samarbeid med Statens ernæringsråd. 1997. 
  • Floyd, Keith (1998). Floyds fjordfiesta. Gyldendal fakta. ISBN 8205251738. 
  • Mellbye, Anne-Lise (1998). Julegleder. Gyldendal fakta. ISBN 8252530818. 
  • Thorsen, Øyvind (1999). Vel bekomme!. Gyldendal. ISBN 8205265356. 
  • Ingrids matkalender. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8252536085. 
  • Ingrids matminner 2007
  • Den Rutete fiskekokeboken 2007 ISBN 9788205373075


Referanser

  1. ^ www.nrk.no, besøkt 3. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Carlsen, Helge (3. august 2018). «Ingrid Espelid Hovig er død». NRK. Besøkt 3. august 2018. 
  4. ^ Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c A-magasinet 25. oktober 2013.
  6. ^ Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981, Oslo 1999, s. 151
  7. ^ a b Gubalari. Gyldendal fakta. 1999. s. 26. ISBN 8205256101. 
  8. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child». tv.nrk.no (norsk). 2. september 1991. Besøkt 4. august 2018. 
  9. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland». tv.nrk.no (norsk). 26. desember 1996. Besøkt 4. august 2018. 
  10. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm». tv.nrk.no (norsk). 7. juni 1984. Besøkt 4. august 2018. 
  11. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi». tv.nrk.no (norsk). 15. mai 1985. Besøkt 4. august 2018. 
  12. ^ «NRK TV - Se Hele Norges matmor». tv.nrk.no (norsk). 7. juni 2014. Besøkt 4. august 2018. 
  13. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Den rutete kokeboken | Gyldendal». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  14. ^ «NRK Radio - Faktasjekken». radio.nrk.no (norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  15. ^ Oslo Venstres valgliste 2007 Venstre.no, 28. februar 2007,
  16. ^ Oslo Venstres valgliste 2009 oslo.kommune.no
  17. ^ «Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen» (norsk). Besøkt 4. august 2018. 
  18. ^ «Ingrid Espelid Hovig». Store norske leksikon (norsk). 3. august 2018. Besøkt 25. januar 2019. 
  19. ^ Larsen, Hege (1. desember 2018). «Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn». khrono.no. Besøkt 20. desember 2021. 
  20. ^ [1]
  21. ^ «Ingrid Espelid Hovig bisettes». Dagbladet.no (norsk). 20. august 2018. Besøkt 20. august 2018. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Prabook · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC