Informasjonsfrihet
Informasjonsfrihet er en forlengelse av ytringsfriheten, og innebærer retten til å høre andres ytringer[1], eller å få innsyn i informasjon kilden frivillig gir fra seg.[2] Informasjonsfrihet, ytringsfrihet og retten til taushet henger sammen og vernes i Norge av grunnlovens §100.[3] Trykkefrihet inngår som en del av informasjonsfriheten.
Informasjonsfriheten er ofte begrenset av regler om taushetsplikt, og kan komme i konflikt med retten til et privatliv.[2]
I 2020 hadde 120 land[4], deriblant Norge,[5] offentlighetslover som sikrer tilgang til offentlig informasjon. 19 av disse hadde lover som inkluderte private selskaper.[6]
I praksis brukes informasjonsfrihet ofte om rett til tilgang til internett og massemedier, og om retten til å ikke bli overvåket når en bruker slike medier. Sensur av internett, eller sperring av IP-adresser, anses av flere grupper som en begrensning av informasjonsfriheten.[7]
I september 2015 ble blant annet The Pirate Bay og en rekke andre nettsteder blokkert i Norge.[8][9]
Referanser
- ^ https://snl.no/ytringsfrihet
- ^ a b NOU 2003: 30
- ^ St.meld. nr. 26 (2003-2004)
- ^ https://www.rti-rating.org
- ^ http://app.uio.no/ub/ujur/oversatte-lover/data/lov-20060519-016-eng.pdf
- ^ «Exclusion of Private Sector from Freedom of Information Laws: Implications from a Human Rights Perspective» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. august 2020. Besøkt 1. juni 2018.
- ^ https://www.accessnow.org/website-blocking-russia-goes-european-court-human-rights-access-now-intervenes/
- ^ https://www.tek.no/artikler/na-ma-ogsa-de-mindre-internett-tilbyderne-blokkere-pirate-bay/367482
- ^ https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/zGQLEO/the-pirate-bay-blir-blokkert-i-norge
