Ikkeangrepspakt

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Den tyske ambassadør, Hans-Adolf von Moltke, polske leder Józef Piłsudski, den tyske propagandaminister Joseph Goebbels og Józef Beck, den polske utenriksminister i møte i Warszawa den 15. juni 1934, fem måneder etter å ha signert den Tysk-polske ikkeangrepspakt.

Ikkeangrepspakt er en internasjonal avtale mellom to eller flere stater hvor de er enige i å unngå krig eller væpnet konflikt mellom hverandre, og løse sine tvister via fredfulle forhandlinger. Tidvis kan slike avtaler inkludere en forpliktelse om å unngå væpnet konflikt selv om deltagerne seg imellom er i krig med et tredje land, inkludert allierte av en av deltakerne.

Ikkeangrepspakt var en populær form for internasjonal enighet etter den første verdenskrig i 1920- og 1930-årene, men har i stor grad vært lite benyttet etter den andre verdenskrig. Den mest kjente er Molotov–Ribbentrop-pakten fra 1939 mellom Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland som varte til 1941 da sistnevnte angrep Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa. Eksempler på slike avtaler i historien er:

  • Kalliasfreden (458 f.Kr.)
  • London-traktaten (1518)
  • Sovjetisk-polske ikkeangrepspakt (1932)
  • Tysk-polske ikkeangrepspakt (1934)
  • Fransk-sovjetiske avtale om gjensidig støtte (1935)
  • Tysk-estlandske ikkeangrepspakt (1939)
  • Tysk-latvisk ikkeangrepspakt (1939)
  • Sovjetisk-japanske pakt (1941)

I løpet av forhandlingene mellom USA og Nord-Korea i 2003 tilbød Nord-Korea etter hvert å fjerne sine kjernefysiske våpenprogram om begge sider signerte en ikkeangrepspakt (sammen med tallrike andre betingelser). Til dags dato har imidlertid en ikkeangrepspakt mellom de to nasjonene ennå ikke blitt formulert.

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Nationalencyklopedin