Herman Fredrik Zeiner-Gundersen

Herman Fredrik Zeiner-Gundersen
Herman Fredrik Zeiner-Gundersen i 1979
Født		4. juli 1915^[1] Helsingfors
Død		13. okt. 2002^[1] (87 år) Bærum
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Forsvarssjefen (1972–1977)
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavs Orden Deltagermedaljen Haakon VIIs 70-årsmedalje
Våpenart		Hæren
Militær grad		General
Deltok i		Felttoget i Norge i 1940
Herman Fredrik Zeiner-Gundersen på Commons

Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (født 4. juli 1915, død 13. oktober 2002) var en norsk general; han var forsvarssjef fra 1972 til 1977, og deretter formann for NATOs militærkomité til 1980.

Biografi

Zeiner-Gundersen ble født i Helsingfors til skipsmegler Herman Gundersen og hans hustru Annette Zeiner-Henriksen, og vokste opp i Kristiania.

Han begynte på Krigsskolen, ble løytnant i 1936 og fullførte Den militære høyskole i 1938. Han kom så tilbake til Befalsskolen for Hærens artilleri som inspeksjonsoffiser og nestkommanderende. Elevenes eksamen startet 9. april 1940, men luftvernsirenenes varsling satte en brå stopp på eksamen. Skolens luftvernlinje ble fordelt til Oslo Luftvern og beskjøt tyske fly, mens offiserene og skolens øvrige elever ble underlagt Artilleriregiment nr. 2 (AR 2)^[2] der de tilhørte artilleribataljon Hegstad, hvor Zeiner-Gundersen inngikk i staben som adjutant. Bataljonen deltok aktivt i kamphandlingene i Sør-Norge våren 1940. Sammen med flere fra krigsskolekullet drog Zeiner-Gundersen 1941 via Sverige, Sovjetunionen og Kina til Canada. Etter et opphold der kom han til den norske militærmisjonen i New York og april 1942 til Storbritannia, hvor artilleribatteriet i den norske brigaden i Skottland ble hans virkefelt.

Han giftet seg med Marit Pedersen i 1948.

Han var sjef for Distriktskommando Trøndelag 1963–64, stabssjef i Forsvarsstaben 1964–1967, øverstkommanderende i Nord-Norge 1967-1971, og ble utnevnt til generalløytnant i 1970. Zeiner Gundersen ble utnevnt til full general i 1972 og var forsvarssjef fra 1972 til 1977. Fra 1977 til 1980 var han formann for NATOs militærkomité.

Han bodde i Blommenholm.^[3]

Utmerkelser

I egenskap av forsvarssjef mottok Zeiner-Gundersen, som den siste, storkorset av St. Olavs Orden i 1977 for «innsats for Norges forsvar»^[4].

Zeiner-Gundersen var også innehaver av Deltagermedaljen med rosett.^[5]

Utmerkelser

Storkorset av St. Olavs Orden

Deltagermedaljen med rosett

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Bibliografi

Norsk artilleri gjennom 300 år. Arendal: Agdin. 1986. ISBN 8273600033.

Referanser

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Herman_Zeiner-Gundersen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Asbjørnsen, Øyvind (1916-) (1990). Samlet beretning om avdelinger fra AR 2 under krigen i 1940. Lillehammer: AR 2.
^ Alver, Ivar B. M. (30. juni 1995). «Generalen i Jomfrukroken fyller 80». Asker og Bærums Budstikke (norsk). s. 12.
^ Norges Statskalender 1986 s. 540.
^ Jens Christian Magnus: «Herman Zeiner-Gundersen», nbl.snl.no, besøkt 14. mai 2014.

Forgjenger:

Sjef for Distriktskommando Trøndelag

(1963–1964)

Etterfølger:
Ole Otto Paus

v d r Norges forsvarssjefer
Otto Ruge (1940) Wilhelm von Tangen Hansteen (1942–1944) kronprins Olav (1944–1945) Otto Ruge (1945) Elias Corneliussen (1946) Halvor Hansson (1946) Ole Berg¹ (1946–1955) Finn Lambrechts¹ (1955–1956) Bjarne Øen¹ (1957–1963) Folke Hauger Johannessen (1964–1972) Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (1972–1977) Sverre B. Hamre (1977–1982) Sven Aage Hauge (1982–1984) Fredrik Bull-Hansen (1984–1986) Vigleik Eide (1987–1989) Torolf Rein (1989–1994) Arne Solli (1994–1999) Sigurd Frisvold (1999–2005) Sverre Diesen (2005–2009) Harald Sunde (2009–2013) Haakon Bruun-Hanssen (2013–2020) Eirik Kristoffersen (2020–)
¹ 1946–1962 ble funksjonen utført av sjefen for Forsvarsstaben.

v d r Formenn for NATOs militærkomité
Omar Bradley (1949–1951) Etienne Baele (1951–1952 Charles Foulkes (1952–1953) E.J.C. Quistgaard (1953–1954) Augustin Guillaume (1954–1955) Stylianos Pallis (1955–1956) Giuseppe Mancinelli (1956–1957) B.R.P.F. Hasselman (1957–1958) Bjarne Øen (1958–1959) J.A. Beleza Ferras (1959–1960) Rustu Erdelhun (1960) Mountbatten (1960–1961) Lyman L. Lemnitzer (1961–1962) C.P. de Cumont (1962–1963) Adolf Heusinger (1963–1964) C.P. de Cumont (1964–1968) Nigel Henderson (1968–1971) Johannes Steinhoff (1971–1974) Peter Hill-Norton (1974–1977) Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (1977–1980) Robert H. Falls (1980–1983) Cornelis De Jager (1983–1986) Wolfgang Altenburg (1986–1989) Vigleik Eide (1989–1993) Richard Vincent (1993–1996) Klaus Naumann (1996–1999) Guido Venturoni (1999–2002) Harald Kujat (2002–2005) Raymond Henault (2005–2008) Giampaolo Di Paola (2008–2011) Knud Bartels (2011–2015) Petr Pavel (2015–2018) Stuart Peach (2018–2021) Rob Bauer (2021–)