Heparin

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Heparin

Systematisk (IUPAC)-navn
flere forskjellige
Identifikatorer
CAS-nummer		9005-49-6, 9041-08-1
ATC-nummer		B01AB01, C05BA03, S01XA14
PubChem		22833565
DrugBank		01109
ChemSpider		17216115
Kjemiske data
Formel		C₂₆H₄₁NO₃₄S₄
Molmasse		1 039,9 g/mol
Farmakokinetiske data
Metabolisme		Lever
Halveringstid		ca. 90 minutter
Utskilling		Gjennom urin
Terapeutiske data
Lovlig status		C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
Klassifisering		Antikoagulant
Virkningsmekanisme		Potenserer antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa.

Heparin er et mukopolysakkarid som virker som en antikoagulant, et stoff som motvirker koagulering av blod. Heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.

Heparin brukes i behandlingen av tromboemboliske sykdommer som dypvenøs trombose og hjertesykdommer som atrieflimmer og hjerteinfarkt. Heparin er et av de eldste legemidlene som fremdeles er i bruk. Fordi det fordøyes om det inntas peroralt må heparin administreres subkutant eller intravenøst. Intramuskulær injeksjon unngås på grunn av faren for å skape hematomer. På grunn av den korte halveringstiden på rundt en og en halv time, må heparin administreres ofte eller som en kontinuerlig infusjon.

I dag er vanlig heparin ofte erstattet av lavmolekylære varianter som dalteparin (Fragmin) eller enoksaparin (Klexane).