Heidal i Sel
| Heidal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Heidal 61°43′04″N 9°27′04″Ø | |||
Foto: Øyvind S. Johansen (2012)
Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen og utgjør nedre del av Sjoas løp. Dalen går 30 km nordvestover fra tettstedet Sjoa (rundt 10 km før kommunesenteret Otta).[1] Dalen og nærområdene omkring utgjorde tidligere Heidal kommune, som ble slått sammen med Sel kommune i 1965.[2]
Gjennom dalen renner elven Sjoa som har sitt utløp fra Gjende. Store sidedaler er den brede og skogkledde Murudalen (Murus dalføre) og Trykjudalen (elva Trykju som løper ut i Sjoa nedenfor sentrum).[1]
Heidal har omkring 1600 innbyggere.[2]
Navnet Heidal har usikkert opphav[3] og kan komme av Hjó som er et eldre navn for elven Sjoa.[4]
Gårder
Heidal har en av de største tetthetene av verneverdige bygninger i Norge. Rundt 60 prosent av de 1300 bygningene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet.[2] Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er Slette, som forøvrig har sin egen bunad, Heringstad, Kruke, Bjølstad Gård og Lusæter.[4][5] Bjølstad var i 1904 ifølge matrikkelen den største gården i Gudbrandsdalen.[3]
Maleren Johs. Torbjørn Rudrud har foreviget alle gårdene.
Mange av de store gamle gårdene ligger på samme nivå langs den nordlige dalsiden (solsiden).[2]
Næringsliv
Hovednæringen er jord- og skogbruk. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, treskjæring, restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, rosemaling og veving. Heidal har tre hyttefabrikker. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til rafting i elva Sjoa.[6]
Dalen er blant annet kjent for Heidalsosten, som produseres ved Heidal Ysteri.[7]
Kirkebygg
Midt i dalen ligger to kirker, Heidal kirke (på den gamle gården Heringstad)[1] og Bjølstad kapell; sistnevnte kalles ofte «Bjølstadkapellet» og sto tidligere oppe på Bjølstad.[3]
Skoler og barnehager
Heidal har en barnehage. Den lokale grunnskolen har 118 elever i skoleåret 2020/2021 fordelt på klassetrinnene 1-10 klasse.[8]
Kultur
Eventyret «Småguttene som traff trollene på Heidalsskogen» stammer fra Heidalen.[9]
Idrett
Den lokale idrettsklubben Heidal Idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke sommer- og vintersportsgrener.[10]
Referanser
- ^ a b c Waldemar Brøgger (1963). Norge. Cappelen.
- ^ a b c d NRK (28. juni 2004). «Norgesglasset besøker Heidal». NRK. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ a b c Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
- ^ a b Hele Norges leksikon. no#: Hjemmets bokforl. 1997. ISBN 8259016214.
- ^ Valebrokk, Eva (2000). Flere vakre gårder. Damm. ISBN 8251206006.
- ^ «Sjoa og Heidal». Visit Lillehammer. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Heidal Ysteri | 100 år med Heidalsost 1921–2021». Heidal ysteri. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ Anders Teigen (26.08.2021). «Heidal skule». Besøkt 12.09.2021.
- ^ Asbjørnsen og Moe (1928). Eventyr : Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen. Gyldendal. s. 5–10. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Hjem». www.heidalil.no. Besøkt 16. februar 2021.
Eksterne lenker
- Heidal historielag
- Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- Prestegard, Semon (1989). Heidal - Bygdehistorie og gardshistorie. Heidalturist.
