Harnisk

Rustningen til den frankiske riksridderen Götz von Berlichingen (1480–1562)

Harnisk er en rustning, det vil si et kroppspanser av metall eller lær som i kamp brukes til å beskytte mot stikk, hogg og skudd. Uttrykket ble først brukt om en ridders fulle utrustning, men siden bare om rustningen på overkroppen, spesielt kyrass, altså bryst- og ryggpanser. Ordet kommer fra gammelfransk harnais, «rustning», hvorfra det ble overtatt av tysk som harnisch og harnasch og derfra kom over dansk til moderne norsk.[1]norrønt brukte man formen herneskja.[2] Ifølge én teori kom ordet trolig av den keltiske benevnelsen for jern.[3]

Kyrass ble den vanligste formen for harnisk fra 1500-tallet, særlig for tungt bevæpnede ryttersoldater, såkalte kyrassérer. En slik harnisk blir fortsatt båret som paradeantrekk av noen utenlandske kavalerikorps.

Annet

«Å komme i harnisk» eller «være i harnisk» er et uttrykk for å være svært sint og i «krigshumør», jamfør uttrykket «sabelrasling».

Litteratur

  • Ahldin, Lars (1961), "Harnesk och harneskmakare", i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Gyldendal. 1961.  spalte 231-235.
  • Bumke, Joachim (1986), Höfische Kultur, München.


Referanser

  1. ^ snl.no
  2. ^ ONP: herneskja.
  3. ^ Ahldin 1961: 231
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND