Hamsunstugu

Hamsunstugu
Foto: Atle Råsberg, 2009

Hamsunstugu er et tidligere bolighus i grenda Garmo i Lom kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Knut Hamsun (1859–1952) etter noens mening ble født her,[a] og i alle fall bodde her de tre første årene i livet: fra 1859 til 1862, og senere igjen ett års tid i ungdommen, 1873–74.

Huset ble reist i 1850-årene. Etter at det hadde vært i bruk som bolighus var det i en periode smie på gården Hesthåggån. Det ble tilbakeført til stuebruk i 1950-årene, og åpnet som museum i 1959, til Hamsuns 100-årsjubileum.

Huset er muligens indirekte nevnt i romanen Markens grøde, hvor karakteren Geisler sier: «Jeg husker frå jeg var halvannet år: Jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjenner den lugt endda.»

Huset eies i dag av Hamsunlaget i Lom, som arbeider med planer om et servicebygg i tilknytning til huset. Huset ligger 13 km øst for Lom sentrum, langs riksvei 15 mot Otta, og er tilgjengelig for publikum i sommersesongen.

  • Hamsunstugu
    Hamsunstugu
  • Hamsunstugu
    Hamsunstugu
  • Bautaen over Knut Hamsun
    Bautaen over Knut Hamsun

Se også

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Selv om Lom kommune har flest institusjonelle minner etter Hamsun, er det usikkerhet hvor Hamsun egentlig ble født. Faren både leide gården Garmotræet i Lom og eide gården Skultbakken i Vågå på det tidspunktet da Knut ble født.
    «Knud Pedersen ble døpt i kirken i Garmo. Fødestedet er derimot usikkert. Gården Viste i Vågå, der foreldrene giftet seg, verserer i den muntlige tradisjonen som mulig fødested. Men lokalhistorikere har tradisjonelt holdt fram Skultbakken i Vågå, som faren overtok og Garmotræet som de to mest sannsynlige fødselssteder. I Larsen (1998) drøftes dette kildematerialet. Foreldrene opplyste i forbindelse med folketellingen både i 1865 og i 1875 (etter konfirmasjonen) at sønnen er født i Vågå. Hamsun selv var åpenbart ikke sikker på hvor han var født, han oppga vekselvis Vågå og Lom» (Kolloen, Svermeren, s. 453).
    Larsen konkluderer for sin del med Vågå. For biografiens del er det ikke lett å se betydningen av å identifisere det faktiske fødestedet. Begge alternativer innebærer stort sett samme kulturgeografiske og samfunnsøkonomiske bakgrunn.

Litteratur

  • Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
  • Hamsunlaget i Lom
  • Lars Frode Larsen: Den unge Hamsun 1859–1888 (1998) – Les i fulltekst

Eksterne lenker

  • (en) Hamsunstugu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Knut Hamsun
Liv
Bergljot, første hustru · Victoria, datter · Marie, andre hustru · Tore, sønn · Arild, sønn · Ellinor, datter · Cecilia, datter · Hamsunstugu · oppvekst på Hamarøy · kjøpte gården Nørholm
Knut Hamsun
Verk
Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) ·   Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde  (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949)
Annet