Håkon Meyer

Håkon Meyer

Født		11. mars 1896 Oslo
Død		23. okt. 1989^[1] (93 år) Malmö
Beskjeftigelse		Politiker
Far		Ludvig Meyer
Søsken		Karl Meyer Eli Krog
Parti		Arbeiderpartiet (ukjent–1940) Nasjonal Samling (1940–1945)
Nasjonalitet		Norge

Håkon Ludvig Meyer (født 11. februar 1896, død 23. oktober 1989) var en sentral norsk fagforeningsmann som under andre verdenskrig gikk inn i Nasjonal Samling. Han var sønn av juristen og arbeiderpartipolitikeren Ludvig Meyer, og bror til Eli Krog og Karl Meyer.

Mellomkrigstiden

I mellomkrigstiden var han en sentral debattant, skribent og kulturpolitiker i Arbeiderpartiet. Han var blant annet redaktør av Arbeiderpartiets tidsskrift Det 20.århundre, formann i Kristiania Arbeidersamfund, første formann i Venstrekommunistisk Ungdomsfylking fra 1923, samt forretningsfører for Folketeaterbygningen. I 1924 ble han dømt til 150 dagers fengsel for oppfordring til militærstreik. Han representerte Arbeiderpartiet ved en rekke anledninger, også internasjonalt. Han var en av sosialismens ledende ideologer i Norge, og en av dem som advarte sterkest om fascismens frammarsj i Europa. Mot slutten av 1930-årene var han anfører for en løs venstreopposisjon innen Arbeiderpartiet.

Okkupasjonen

Etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 var Meyer blant dem som ønsket å få en ordning med tyskerne. Han var sentral i Fagopposisjonen av 1940, stiftet 15. juni 1940, men denne gikk i oppløsning da en gruppe med Meyer i spissen gikk i direkte forhandlinger med NS. I desember samme år meldte Meyer seg inn i NS.

Under okkupasjonen var han såkalt kommissarisk leder i Norsk Kommuneforbund fra september 1941 til september 1942. Meyer mente at arbeidernes interesser måtte ivaretas innenfor rammene av den situasjonen Norge var i og de makthaverne som landet hadde, og slik kunne holde fagbevegelsen intakt. Slik aksepterte han nasjonalsosialismen som en uunngåelig ny ramme, men det er ikke tydelig hvilken sympati han hadde for denne. Han hadde kvaler da NS under den dramatiske unntakstilstanden i september 1941 overtok ledelsen av LO. Etter 1943 holdt han en lav politisk profil.

Landssvikoppgjøret

I landssvikoppgjøret ble han i en rettssak som startet 30. april 1946 dømt til 10 års tvangsarbeid. Som formildende omstendighet ble det lagt vekt på at han med fare for egen sikkerhet hadde benyttet seg av sine politiske kontakter, og hjulpet en rekke tyske emigranter og jøder å flykte fra Norge. Han ble løslatt i 1949.

Etter dette flyttet han, og slo seg ned i Sverige. Der slo han seg opp som en velstående forretningsmann, ved å importere industriprodukter fra Tyskland.^[2]

Bibliografi

Kunst og klassekamp, Det Norske Arbeiderpartis forlag, 1921
Verdier, mål og midler - Betragtninger over arbeiderbevegelsen, eget forlag, 1927
Historieoppfatning og marxisme, Det Norske Arbeiderpartis forlag, 1930
Innledning til Det kommunistiske manifest, Det Norske Arbeiderpartis forlag, 1930
Den politiske arbeiderbevegelse i Norge, Det Norske Arbeiderpartis forlag, 1931
De politiske arbeiderinternasjonaler 1914-1934, Det Norske Arbeiderpartis forlag, 1934
Bak Moskvaprosessene - Artikler av norske og utenlandske sosialister, Tanum, 1937
Teater i Oslo 1942-43, Folketeaterforeningen, 1944
Et annet syn, Dreyer, 1952

Referanser

^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Håkon Ludvig Meyer, Norsk biografisk leksikon ID Håkon_Meyer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Side 441. Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget, Oslo 2001

v d r Ledere i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking og dets forløpere
NSU	Carl Øien (1903–1904) · Randolf Arnesen (1904–1905) · Ole O. Vold (1905–1906) · Theodor Jaaberg (1906–1907) · Georg Emil Stubberød (1907–1909) · Hans Nitteberg (1909–1911) · Edward Mørk (1911) · Sverre Krogh (1911–1912) · Johan Jacobsen (1912) · Ingvald Rastad (1912) · Edward Mørk (1912–1914) · Kyrre Grepp (1914–1915) · Edward Mørk (1915–1917) · Arvid G. Hansen (1917) · Peder Løwe (1917–1921) · Aksel Zachariassen (1921–1923) · Peder Furubotn (1923) · Henry W. Kristiansen (1923)
VKU	Håkon Meyer (1924) · Einar Gerhardsen (1924–1925) · Hjalmar Dyrendahl (1925–1927)
AUF	Hjalmar Dyrendahl (1927–1931) · Kåre Hansen (1931–1934) · Gunnar Sand (1934–1945) · Trygve Bratteli (1945–1946) · Rolf Aakervik (1946–1949) · Frank Andersen (1949–1952) · Ivar Mathisen (1952–1955) · Reidar Hirsti (1955–1958) · Bjartmar Gjerde (1958–1961) · Reiulf Steen (1961–64) · Ola Teigen (1964–1969) · Hans Raastad (1969–1971) · Bjørn Tore Godal (1971–1973) · Rune Gerhardsen (1973–1975) · Sissel Rønbeck (1975–1977) · Thorbjørn Jagland (1977–1981) · Egil Knudsen (1981–1985) · Jens Stoltenberg (1985–1989) · Turid Birkeland (1989–1992) · Trond Giske (1992–1996) · Anniken Huitfeldt (1996–2000) · Eva Kristin Hansen (2000–2002) · Gry Larsen (2002–2006) · Martin Henriksen (2006–2010) · Eskil Pedersen (2010–2014) · Mani Hussaini (2014–2018) · Ina Libak (2018–2020) · Astrid Hoem (2020–)