Håkon Løken

Håkon Løken
Født9. nov. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Inderøy
Død10. sep. 1923[4][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Christiania
BeskjeftigelseForfatter, journalist, redaktør og jurist
Embete
  • Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1898–1900, Trondhjem og Levanger, 1898–1900)
  • vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1900–1903, Trondhjem og Levanger, 1900–1903) Rediger på Wikidata
FarHerman Løchen
MorAnna Margretha Jenssen Løchen
SøskenAntonie Løchen
Gudrun Løchen Drewsen
Olaug Løken
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Signatur
Håkon Løkens signatur

Håkon Løken på Commons

Håkon Løken (født 9. november 1859 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 10. september 1923 i Kristiania) var en norsk journalist, jurist og forfatter.

Han ble født på Sundnes bruk på Inderøy som sønn av brukseier Herman Løchen og hustru Anna Margrethe Jenssen. Han tok studentereksamen ved Trondhjems katedralskole i 1877 og juridisk embedseksamen i Kristiania i 1884. Han var redaktør i Dagsposten i Trondhjem fra 1890 til 1902, før han tok med seg staben over i den nystartede Nidaros, der han var fram til 1910. Han var dessuten konstituert borgermester i Trondhjem, før han i 1910 ble statsadvokat i Bratsberg og Nedenes (nå Telemark og Aust-Agder), fra 1913 i Oslo. Han var konstituert fylkesmann i Oslo i periodene 1918–1920 og 1921–1923.

Han var i 1885 medstifter av Trondhjems Kvinnesaksforening, der han var styremedlem fra starten; hans søster Antonie Løchen var primus motor i foreningen.[5][6]

Løkens skjønnlitterære forfatterskap er trilogien Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910–12). Bøkene veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy.[7] Hans memoarer Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881 ble aldri fullført, ettersom han døde i 1923. Ifølge forordet i boken hadde forfatteren likevel uttrykt et ønske om å få utgitt boken. Personer i boken framstilles tildels med «tilsløret navn», fordi Løken ønsket å bruke en novellistisk form.

Bibliografi

  • Haakon Løken (1923). Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881. Kristiania: H. Aschehough & Co (W. Nygaard). 

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 573[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Håkon_Løken[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Haakon Løken Løchen, Norsk biografisk leksikon ID Håkon_Løken, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 35[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Marthe Lund Jensen: «Trondhjems Kvinnesaksforening» (s. 45–62). I «Fra veldedighet til kvinnesak». NTNU, 2015
  6. ^ Gudrun Bergslid: Trondhjems Kvinnesaksforening 1885–1967, Trondheim, 1967
  7. ^ Astrid Wale. «Virkelighetslitteratur fra over 100 år siden – Håkon Løkens romaner fra 'Sjøvinn' og 'Fjordnes'». Årbok for Mosvik 2021

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Løken-slekta
Edvard M. Løchen
(1818–77)
gift med Anne Elisabeth («Elise») Grøtting (1823–1902)
barn: Olaf Løchen (1848–1920), gift med kusina Antonie  · Arne Løchen (1850–1930)  · Einar Løchen (1850–1908)  · Hjalmar Løken (1852–1932), gift med kusina Olaug  · Sigurd (1854–1936)  · Helene (1858–1931)  · Thorvald Løchen (1861-1943)  · Kalle Løchen (1865–93)
Herman Løchen
(1822–76)
gift med Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911)
barn: Antonie Løchen (1850–1933), gift med fetteren Olaf  · Olaug Løken (1854–1925), gift med fetteren Hjalmar  · Håkon Løken (1859-1923)  · Gudrun Løchen Drewsen (1867–1946)
Edvard og Herman var barn av brenneri- og brukseier Ole Evensen Løchen (1792–1860) og Randine Margrethe Thaasen (1791–1834)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Wikistrinda · Prabook · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · ISNI · LIBRIS · KulturNav