Grýla : Grýla i Sverres saga, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Grýla

Trollkjerringa Gryla er viktig i islandske førjulstradisjoner. Illustrasjon bygd på den berømte Gryla-tegningen i *Vísnabókin*.

Grýla er en trollkjerring fra norrøn folketro.

Den forferdelige trollkjerringa Grýla er en av de eldste skikkelsene i islandsk folketro og spiller i dag en særlig rolle i tida før jul. Hun omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da. Grunnen til at hun har gitt navn til den første del av Sverres saga er trolig for å antyde noe skremmende og kraftfullt. Seinere i middelalderen omtales hun som den glupske, stygge trollkvinnen hun er kjent som i vår tid. Fra 1600-tallet knyttes hun også opp mot julefeiringa på øya.

Ifølge tradisjonen er Grýla et monster med femten haler, hver hale med hundre sekker og hver sekk med tjue barn som hun skal koke og ete. Hun har vært gift med forskjellige grusomme troll opp gjennom historien, men i dag nevnes oftest den treige Leppalúdi. Grýla har også en stor, svart julekatt, den såkalte jólaköttur. Viktigere er at hun er mor til tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt jólasveinar på islandsk. Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i sekken sin, men samtidig kommer julesvennene med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul.

Fremdeles er historiene om Grýla, og ikke minst skikken med førjulsgaver, som begynte for alvor rundt forrige århundreskifte, en populær juletradisjon på Island. Islandske barn får i tillegg også gaver på selve julaften.

Grýla finnes også i en mildere variant på Færøyene.

Grýla i Sverres saga

Første del av Sverres saga, det vil si sagaen om den norske kongen Sverre Sigurdsson (død 1202), har fått navnet Grýla. Navnet betyr opprinnelig «skremsel» eller «trollkjerring» og antyder antakelig noe truende og kraftfullt ved innledninga til sagaen.

Kong Sverres store saga skrevet av den islandske abbeden Karl Jónsson under påsyn av kongen sjøl. Sagaen er dermed blitt et propagandaskrift for kongen. Den inneholder blant annet drømmesyn, taler og beskrivelser av slag, og er den viktigste skriftlige kilden for norsk historie i kong Sverres regjeringstid fra 1177 til 1202. Grýla danner grunnlaget for resten av sagaen og dekker perioden fram til vinteren før slaget på Kalvskinnet i 1179.