Grundtvigianismen

Grundtvigianismen er en kirkelig retning og folkelig kulturbevegelse som oppstod i Danmark på 1800-tallet basert på tankene til Nikolai Frederik Severin Grundtvig. De mest kjente norske grundtvigianerne var Wilhelm Andreas Wexels, Ole Vig, Herman Anker og Olaus Arvesen.

I Norge ble grundtvigianismen først og fremst en pedagogisk retning, grunnlaget for folkehøyskolene. Noregs Ungdomslag var også sterkt inspirert av grundtvigianismen. Viktige elementer var det levende ordet i form av forelesninger, morsmål (nynorsk) og fedrelandskjærlighet og en frilynt kristendom.^[1]