Gråbrödraklostret i Stockholm
Fra Stockholmsvyerna i Civitates Orbis Terrarum
Gråbrödraklostret (eller Gråmunkeklostret) i Stockholm var et fransiskanerkloster som ble grunnlagt på nåværende Riddarholmen i 1270 gjennom en donasjon av kong Magnus Ladulås i henhold til en nedtegnelse i klosterets diarium. Deler av klosteret finnes bevart rundt Riddarholmskyrkan, som var en del av klosteranlegget. Riddarholmskyrkan er Stockholms eldste kirke.[1]
I 1527 ble klosteret stengt i forbindelse med reformasjonen i Sverige. Bygningene ble da omgjort til et allment hospital. Hospitaltet ble dog flyttet til Danviken allerede i 1551, antagelig på grunn av plassmangel. Stedet ble da plass for Trivialskolan som ble der fram til 1666[2]
I Erikskrøniken fra rundt 1325 nevner øya og klosteret: «Å en holme, het Kidaskär, ett kloster lot han mura där, så vänt och så höveligt, att i hans rike var ej annat slikt. Kyrkan är vän och stor och haver en fagran, ljusan kor, svigbågarne äro lagda med gull, där är mycket folk i, då hon är full. Det kloster gav han barfotabröder, där bad han lägga sig, då han var döder.»
Her blir øya kalt for Kidaskär (Kidhaskär) hvor første ledd Kidh er østnorrønt (gammelsvensk) for killing, kiðlingr.[3] Øya ble antagelig brukt til å la geiter gresse der. Da munkene flyttet til øya gikk det gamle navnet tapt og ble erstattet av Gråbrödraholm, Gråmunkeholm eller Munckholmen. Dagens navn er Riddarholmen, et navn som gjenspeiler en annen tid.
Bevarte rester av klosteret
Klosterkyrkan eller Riddarholmskyrkan er bevart og blir i dag betraktet som det eldste byggverk i sentrale Stockholm.
I Östra Gymnasiehuset finnes også en del av klosterets tidligere lengde som avgrenset klostergården i vest og deler av klostermuren og klosterets kjeller er også bevart. Det finnes også et bevart klosterrom med et stjernehvelv som man antar ble dekorert av Albertus Pictor, en tysk-svensk maler som døde i 1509.[4][5]
Referanser
Litteratur
- Henrik Roelvink (2008): Riddarholmens kyrka och kloster: varför är Sveriges kungar begravda hos franciskanerna? Stockholm Veritas.
- Nordisk familjebok
