Georg II av Storbritannia

Født9. november 1683
Schloss Herrenhausen, HannoverDød25. oktober 1760 (76 år)
LondonBeskjeftigelseMonark, aristokrat

Embete

Monarch of Great Britain (1727 (etter den julianske kalenderen) – 1760)
King of Ireland (1727 (etter den julianske kalenderen) – 1760)
kurfyrste (Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, 1727–1760)
Duke of Brunswick-Lüneburg (1727–1760)
Duke of Cambridge (1706 (etter den julianske kalenderen) – 1727 (etter den julianske kalenderen))

EktefelleCaroline av Brandenburg-AnsbachPartner(e)Amalie Sophie von Wallmoden^[1]FarGeorg I av Storbritannia^[2]MorSophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg^[2]SøskenMelusina von der Schulenburg, Countess of Walsingham
Sophie Dorothea av HannoverBarnse egen listeNasjonalitetKongeriket Storbritannia^[3]^[1]GravlagtWestminster AbbeyMedlem avRoyal SocietyUtmerkelserHosebåndsordenenAnnet navnGeorg AugustusRegjeringstid22. juni 1727-25. oktober 1760 Signatur

Våpenskjold

Georg II av Storbritannia på Commons

Georg II Augustus (født 30. oktober^jul./ 9. november 1683^greg. på Schloss Herrenhausen, Hannover, død 25. oktober 1760) var konge av Kongeriket Storbritannia og Irland, hertug av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) og tysk kurfyrste fra 22. juni 1727 til sin død. Han var den andre britiske monarken av det tyske fyrstehuset Hannover, og den siste britiske monark som personlig ledet sine tropper i krig.

Han var sønn av arveprinsen av Braunschweig-Lüneburg, den senere kong Georg I av Storbritannia, og hans kone Sophie av Celle. Da faren ble hertug av Braunschweig-Lüneburg ble Georg selv arveprins. Han giftet seg med prinsesse Caroline av Brandenburg-Ansbach i 1705. Han grunnla blant annet Georg-August-Universität i Göttingen.

Georg var den siste britiske monark født utenfor Storbritannia: han ble født og vokste opp i nordlige Tyskland. I 1701 ble hans bestemor, Sophia av Hannover, nummer to i arverekken til den britiske tronen etter at rundt femti katolikker høyere oppe i arvelinjen ble ekskludert ved lov om arverekkefølge, som ble vedtatt av det engelske parlamentet i 1701, noe som begrenset etterfølgelse til den britiske tronen til kun protestanter.^[4] Etter at Sophia og Anne, dronning av Storbritannia, begge var døde i 1714, arvet hans far Georg I, kurfyrste av Hannover, den britiske tronen. I de første årene av hans fars styre som britisk konge ble Georg assosiert med opposisjonspolitikere inntil disse gikk inn i regjeringspartiet i 1720.

Som konge fra 1727 utøvde Georg liten kontroll over Storbritannias innenlandske politikk, som i stor grad var kontrollert av parlamentet. Som kurfyrste tilbrakte han tolv somre i Hannover, hvor han hadde mer direkte kontroll over regjeringspolitikken. Han hadde et vanskelig forhold til sin eldste sønn Fredrik Ludvig som støttet parlamentets opposisjon. Under den østerrikske arvefølgekrig deltok Georg i slaget ved Dettingen i Bayern i 1743 og ble således den siste britiske monark som ledet en hær i slag. I 1745 forsøkte tilhengere av en katolsk fordringshaver til den britiske trone, James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», ledet av hans sønn Charles Edward Stuart, «den unge pretendent», også kalt for «Bonnie Prince Charlie», å avsette Georg fra tronen, men feilet i det siste jakobinske opprøret. Fredrik Ludvig døde uventet i 1751, ni år før sin far, og Georg II ble til sist etterfulgt av sin sønnesønn, Georg III.

I to århundrer etter Georg IIs død tenderte historien å framstille ham foraktelig, konsentrerte seg om hans elskerinner, hans raske sinne, og hvor ubehøvlet han var. Siden den gang har flere forskere endret eller nyansert hans ettermæle, og konkludert med at han hadde og utøvde en innflytelse over britisk utenrikspolitikk og militære utnevnelser.

Liv og virke

Tidlig liv

HSH hertug Georg August av Hannover ble født på Herrenhausen i Hannover, Tyskland. Han var sønn av Georg Ludwig, på den tid arveprins av Braunschweig-Lüneburg, og hans kone, Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene skiltes i 1694.

Hertugen giftet seg med prinsesse Caroline av Ansbach i 1705. Prinsesse Hedvig Sophia av Sverige ble også vurdert som hustru, da hun ble enke i 1702.

Lov om arvefølgen

Utdypende artikkel: Act of Settlement

Under lovforslaget i 1701, ble arveprinsens posisjon et viktig emne. Etter at Anne ble dronning i 1702, gav hun ham en utmerkelse i hosebåndsordenen i 1706. Hun gjorde ham til hertug av Cambridge, jarl av Milford Haven, vicomte Northallerton og baron Tewkesbury den 9. november samme år.

Da dronningen døde den 1. august 1714, ble Georg Augusts far, Georg Ludwig, kong Georg I. Han selv ble automatisk gjort til hertug av Cornwall, hertug av Rothesay og jarl av Carrick. Kongen gjorde ham til prins av Wales og jarl av Chester den 27. september 1714.

Uoverensstemmelse med kongen

Prinsen av Wales hadde et utrolig dårlig forhold til faren. Da prinsessen av Wales fikk en sønn, prins George William, i 1717, oppstod det en familiekrangel. Prinsen av Wales insisterte på å ha hertugen av Newcastle som fadder i dåpen, en person kongen avskydde, mens kongen foreslo sin bror hertugen av York og Albany. Krangelen førte til at prinsen angrep kongen i all offentlighet, og han ble satt i midlertidig arrest. Etter hendelsen fikk ikke sønnen komme på besøk til kongens residens, St. James Palace. Han ble også fratatt sine seremonielle plikter.

Politisk motstand

Prinsen gjorde alt han kunne for å folk til å opponere mot Georg Is styre. Hans London-residens, Leicester House, ble møtested for kongens motstandere, blant andre Sir Robert Walpole og vicomte Townshend. I 1720 foreslo Walpole et forlik mellom kongen og prinsen. Det samme året tiltrådte Walpole sin politiske stilling igjen, som han var blitt fjernet fra 1717.

Under krisen forårsaket av South Sea-boblen steg Sir Robert til topps i britisk politikk. Walpole og Whigpartiet var dominerende, fordi kongen fryktet at Torypartiet ikke støttet tronfølgen stadfestet i Act of Settlement. Dominansen whigene hadde var så sterk at toriene ikke fikk politisk innflytelse før et halvt århundre var gått. Reelt sett hadde Sir Robert full kontroll over de britiske myndighetene, men da han gikk over på kongens side, mistet han prinsen av Wales' støtte.

Familie

Navn	Født	Død	Gift med
Frederick, Prinsen av Wales	31. januar 1707	31. mars 1751	Prinsesse Augusta av Sachsen-Gotha-Altenberg; (1736)
Prinsesse Anne	2. november 1709	12. januar 1759	Willem IV av Oranje-Nassau; (1734)
Prinsesse Amelia Sophia Eleanor	10. juni 1711	31. oktober 1786
Prinsesse Caroline Elizabeth	10. juni 1713	28. desember 1757
Prins George William	13. november 1717	17. februar 1718
William Augustus, hertug av Cumberland	26. april 1721	31. oktober 1765
Prinsesse Mary	5. mars 1723	14. januar 1772	Friedrich II av Hessen-Kassel; (1740)
Prinsesse Louise	18. desember 1724	19. desember 1751	Fredrik V av Danmark og Norge; (1743)

Stamtavle

Georg II av Storbritannia – stamtavle i tre generasjoner
Georg II av Storbritannia	Far: Georg I av Storbritannia	Farfar: Ernst August, hertug av Braunschweig-Lüneburg	Farfars far: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg
		Farfar: Ernst August, hertug av Braunschweig-Lüneburg	Farfars mor: Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt
		Farmor: Sophie av Pfalz	Farmors far: Fredrik V av Pfalz
		Farmor: Sophie av Pfalz	Farmors mor: Elisabeth av Böhmen
	Mor: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg	Morfar: Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg	Morfars far: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg
		Morfar: Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg	Morfars mor: Anna Eleonore av Hessen-Darmstadt
		Mormor: Eleanore Desmier av Olbreuze	Mormors far: Alexandre II Desmier av Olbreuze
		Mormor: Eleanore Desmier av Olbreuze	Mormors mor: Jacquette Poussard av Vendre

Referanser

^ ^a ^b Notable Names Database, NNDB 021/000086760^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Teksten til Act of Settlement slik den opprinnelig ble vedtatt, The Statutes of the Realm: vol 7: 1695–1701 (1820), s. 636–638.

Litteratur

Ashley, Mike (1998): The Mammoth Book of British Kings and Queens. London: Robinson. ISBN 1-84119-096-9
Best, Nicholas (1995): The Kings and Queens of England. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-297-83487-8
Black, Jeremy (2001): Walpole in Power. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-2523-X
Black, Jeremy (2007): George II: Puppet of the Politicians? Exeter: University of Exeter Press. ISBN 978-0-85989-807-2
Bultmann, William A. (1966): «Early Hanoverian England (1714–1760): Some Recent Writings» i: Furber, Elizabeth Chapin, red.: Changing views on British history: essays on historical writing since 1939. Harvard University Press, s. 181–205
Dickinson, Harry T.; introdusert av A. L. Rowse (1973): Walpole and the Whig Supremacy. London: The English Universities Press. ISBN 0-340-11515-7
Williams, Basil; revidert av C. H. Stuart (1962): The Whig Supremacy 1714–1760. 2. utg., Oxford: Oxford University Press
Van der Kiste, John (1997): George II and Queen Caroline. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-1321-5
Weir, Alison (1996): Britain's Royal Families: The Complete Genealogy. London: Random House. ISBN 0-7126-7448-9

Eksterne lenker

(en) George II of Great Britain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George II of Great Britain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikiquote: Georg II av Storbritannia – sitater

George II hos BBC History
George II hos det offisielle nettstedet til det britiske monarkiet

Forgjenger:
Georg I

Konge av Storbritannia

(1727–1760)

Etterfølger:
Georg III

v d r Britiske monarker
Monarker av kongeriket Storbritannia	Anne Georg I Georg II Georg III	Flag of the Kingdom of Great Britain Flag of the United Kingdom
Monarker av Storbritannia	Georg III Georg IV Vilhelm IV Victoria Edvard VII Georg V Edvard VIII Georg VI Elizabeth II Charles III

v d r Britiske prinser
Generasjonsinndelingen tar utgangspunkt i stamfaren Georg I av Storbritannia, som formaliserte titlene prins og prinsesse for medlemmer av den britiske kongefamilie.
1. generasjon	Georg II
2. generasjon	Fredrik Ludvig av Hannover George William William, hertug av Cumberland
3. generasjon	Georg III Edward, hertug av York William, hertug av Gloucester og Edinburgh Henry, hertug av Cumberland og Strathearn Prins Frederick
4. generasjon	George IV Frederick, hertug av York og Albany Vilhelm IV Edward, hertug av Kent Ernst August I av Hannover Augustus Frederick, hertug av Sussex Adolphus, hertug av Cambridge Prins Octavius Prins Alfred William, hertug av Gloucester og Edinburgh
5. generasjon	Prinsgemal Albert¹ Georg V av Hannover George, hertug av Cambridge
6. generasjon	Edward VII Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha Arthur, hertug av Connaught og Strathearn Leopold, hertug av Albany Ernst August, kronprins av Hannover
7. generasjon	Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale George V John av Wales Alfred, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha George William av Hannover Arthur av Connaught Charles Edward av Sachsen-Coburg-Gotha Christian av Hannover Ernst August av Braunschweig
8. generasjon	Edward VIII Georg VI Henry, hertug av Gloucester George, hertug av Kent Prins John John Leopold av Sachsen-Coburg-Gotha Hubertus av Sachsen-Coburg-Gotha Ernest Augustus IV, fyrste av Hannover Alastair, hertug av Connaught og Strathearn George av Hannover
9. generasjon	Philip, hertug av Edinburgh² William av Gloucester Richard, hertug av Gloucester Edward, hertug av Kent Michael av Kent
10. generasjon	Charles III Andrew, hertug av York Edward, hertug av Edinburgh
11. generasjon	William, prins av Wales Harry av Sussex James, jarl av Wessex
12. generasjon	George
[1] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prinsgemal. [2] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prins av Storbritannia.

v d r High Steward of Scotland fra 1150
	Walter fitz Alan 1150-1177 Alan fitz Walter 1177-1204 Walter Stewart 1204-1246 Alexander Stewart 1246-1283 James Stewart 1283-1309 Walter Stewart 1309-1327 Robert Stewart 1327-1371 David Stewart 1398-1402 James Stewart 1402–1406 Alexander Stewart 1430 James Stewart 1430–1437 James Stewart 1453–1460 James Stewart 1473–1488 James Stewart 1507–1508 Arthur Stewart 1509–1510 James Stewart 1512–1513 James Stewart 1540–1541 Charles James Stuart 1566–1567 Henry Frederick Stuart 1594–1612 Charles Stuart 1612–1625 Charles Stuart 1630–1649 James Francis Edward Stuart 1688–1689 George Augustus 1714–1727 Frederick Louis 1727–1751 George Augustus Frederick 1762–1820 Albert Edward 1841–1901 George 1901–1910 Edward 1910–1936 Charles 1952-

Oppslagsverk/autoritetsdata	Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · NKC · ICCU · BNE · CiNii · CiNii · BBC Things