Geilo

Geilo
Fra Geilo
LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
KommuneHol
Postnummer3580 GEILO
Areal3,19 km²
Befolkning2 597[a] (2023)
Bef.tetthet814,1 innb./km²
Preposisjon Geilo
Kart
Geilo
60°32′01″N 8°12′32″Ø

Geilo på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Buskerud. Tettstedet har 2 597[1] innbyggere per 1. januar 2023. Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er også en del mindre industri.

Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Navnet ble endret til Geilo i april 1921. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til HønefossRingerike. Fra 1913 til 1980-årene ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.

Geilo som turiststed

På Geilo finnes det flere forskjellige hoteller. Geilo sentrum har et utvalg av forretninger og servicetilbud. Geilo Handelslag, stiftet i 1908, er en dominerende butikk på stedet. Sentrum byr på tradisjon og historie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de tradisjonsrike produksjonsbedriftene Øyo, Brusletto, Geilo Verktøy og Geilo Jernvarefabrikk, og lokale håndverkere.

Geilo, som ligger nær opp til høyfjellet, har gode vilkår for turistnæringen både vinter og sommer. Her er det mange løyper over snaufjell og gjennom småskog, og et utall av vann hvor det finnes ørret.

Turisttrafikken har økt, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberger og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.

Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lyktes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en høydeforskjell på 250 meter. Taubanen kostet 750 000 kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49 585 opp- eller nedkjøringer.

SkiGeilo

Alpinanlegget på Geilo (Geilo Skisenter) benytter markedsnavnet SkiGeilo og har 22 heiser, 44 nedfarter og 3 terrengparker for vintersport i Vestlia, Kikut, Geiloheisen, Halstensgård og i Havsdalen.[2] I 2019, 2020, 2021 og 2022 fikk Geilo prisen for "Norges beste skisted" i World Ski Awards, etter at Trysil tidligere hadde vunnet de første seks årene.[3]

Hotellhistorie

De første hotellene som ble bygd var:

  • Geilo Hotell, O.T. Jeilo, 1890
  • Øyo Hotell, fru Bang Olsen, 1909
  • Haugen Hotell, Ola Uthus, 1914
  • Breifoss Hotell, frk. Brekke
  • Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.

Like etter åpningen av Bergensbanen, ble to hotell bygd:

Norsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant ned samme året, og ble ikke bygd opp igjen.

I etterkrigstiden har også hoteller som Bardøla Høyfjellshotell blitt bygget på Geilo.

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Om SkiGeilo, besøkt 16. februar 2020
  3. ^ «World ski awards winners» (engelsk). worldskiawards.com. Besøkt 30. september 2022. 

Eksterne lenker

  • (en) Geilo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • www.geilo.no
  • www.epostavisen.no (lokal nettavis)
  • Geilo skole
  • Geilo kino
  • Hol kommune Arkivert 30. mai 2012 hos Wayback Machine.
  • Geilo i bilder
  • ScenicNorway, bilder fra Geilo
  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Geilo
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Geilo
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte2320232623352300227622662292227322652368235535
Areal av tettsted (km²)3,233,33,33,293,293,343,413,493,53,763,760,53
Befolkningstetthet718705708699692678672651647630626−92
Bosatte årlig endring i %0,130,39−1,5−1,04−0,441,15−0,83−0,352,25−0,551,51
Areal årlig endring i %1,080−0,301,522,12,350,293,65016,41
Befolkningstetthet årlig endring i %−0,910,43−1,27−1−2,02−0,88−3,13−0,61−1,32−0,63−12,81
Rang bosatte165171172176178180178182182178181628
Rang areal96979898981031011001009595307
Rang befolkningstetthet649685682699699702702732737760770709
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · VIAF · GND · LCCN · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister