Fredag

Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag. I de land som etter den internasjonale standarden ISO 8601 har innført mandag som første dag i uka, er dagen den femte i uka. I slaviske språk kalles fredag derfor «femtedagen» (kroatisk petak, slovakisk piatok, lånord i ungarsk som pentek).^[1]

Fredag er den sjette dagen i de landene som etter abrahamittisk tradisjon har søndag som ukas første dag. I mange land er det den siste dagen i en normal skole- og arbeidsuke.

Fredag blir regnet for å være oppkalt etter Frigg, Odins hustru og mor til Balder, alternativt Frøya eller Frøy. Ordet kom alt på 300-tallet inn i germanske språk som et lånord fra latin dies Veneris.^[2]

Inspirert av gresk «Afrodites dag» ble fredag i den romerske kalenderen «Venus' dag», dies Veneris, som er lett gjenkjennelig i moderne romanske språk som fransk vendredi og italiensk venerdí - mens portugisisk danner unntak ved å kalle fredag sexta-feira ^[3] (= sjettedagen, dvs. sjette dag med liturgisk feiring).

I kristen tradisjon er fredagen forbundet med Kristi korsfestelse på langfredag. Derfor var fredagen i katolsk tid en fastedag, og denne betegnelsen har overlevd på Island, der fredag fremdeles kalles föstudagur.^[4]

I eldre norsk folketro var fredag en ulykkesdag. I nyere tid er spesielt fredag den 13. knyttet til overtro og frykt for uhell og ulykker. Forsikringsselskapenes statistikk avkrefter imidlertid at det er noe hold i dette.^[5]

Se også

Fredag den 13.

Referanser