Franz Etzel
Wesel
(67 år)Düsseldorf
Ludwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Münster
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Christlich Demokratische Union
Franz Etzel på Commons
Franz Etzel (født 12. august 1902 i Wesel, død 9. mai 1970 i Wittlaer i Düsseldorf) var en tysk politiker (CDU). Han var fra 1957 til 1961 Tysklands finansminister. Før dette var han leder av Forbundsdagens næringskomite og visepresident i Det europeiske kull- og stålfellesskap.
Politiske posisjoner
Etter jusstudiet arbeidet Etzel som advokat.[5] Han var medlem av NSDAP i en kort periode på 1920-tallet, men meldte seg ut i 1927.[6] Fra 1931 til 1933 var han ungdomsleder for DNVP. Under den andre verdenskrigen deltok han som infanterist og endte som premierløytnant i reserven.[7]
Etzel deltok i grunnleggelsen av CDU i Duisburg i 1945.
Han var i 1947 leder av næringspolitisk utvalg for CDU i den britiske okkupasjonssone, leder av Forbundsdagens næringskomite fra 1949 til 1952 og fra 1957 til 1961 visepresident i Det europeiske kull- og stålfellesskap.
Politisk virke etter den andre verdenskrigen
Etzel var i CDU en talsmann for næringslivets interesser, innenfor rammen av den sosiale markedsøkonomi og den tyske såkalte ordoliberalismen.[5] Dette politiske syn sto i en viss motsetning til det sosialistisk-liknende tankegods som etter stiftelsen i 1945 også preget deler av det nye CDU, blant annet formulert i det såkalte Ahlen-programmet fra 1957. Etzel utgjorde i Forbundsdagen en støtte til Ludwig Erhard i hans tid som næringsminister fra 1949 til 1963.
Da Etzel ble visepresident i Det europeiske kull- og stålfellesskap trådte han ut av Forbundsdagen. I dette nye vervet la han mye av grunnlaget for etableringen av Det europeiske fellesskap.[5] Det oppsto uenigheter mellom Etzel og Erhard, da sistnevnte helt avviste et dypere mellomstatelig samarbeid på europeisk plan. Samtidig bedret han i den samme perioden sin forbindelse til Konrad Adenauer.
I sin tid som finansminister gjennomførte han en vellykket valutapolitikk som vernet om landets pengereserver. Han lykkes i den grad med sin politikk at det ikke ble nødvendig med store låneopptak for nødvendige offentlige investeringer. Etzels skattereform innebar reduserte skatter. Videre ble sparing premiert og det muliggjorde kapitaloverføring gjennom lån til næringslivet. Etzel ble i denne perioden regnet som regjeringens mest populære medlem.
Adenauer lanserte i 1959 Etzel som en mulig ny kansler. Dels vurderte Adenauer selv å bli president, dels ønsket han å forhindre Erhard som ny kansler. Etzels ønske om en nøktern finanspolitikk, uten høyt offentlig forbruk og nye skatter, var imidlertid ikke forenlige med de aktuelle krav i opinionen om blant annet krigsoffererstatninger. Hans uttalelser om å drive statens budsjetter «på grensen til underskudd», ble holdt imot ham. Etzels tapte sin popularitet, og i 1965 gikk han ut av Forbundsdagen. Fritz Etzel gikk deretter tilbake til næringslivet.
Bildegalleri
-
-
Valgkampplakat 1957. Tekst: Europas samling og gjenforening. Montan-Union er det tyske uttrykket for Det europeiske kull- og stålfellesskap -
Valgkampplakat fra 1957.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004873, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000497, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Landschaftsverband Rheinland Wolfgang Tischner: Franz Etzel, besøkt 30. juli 2014
- ^ Svar fra Tysklands regjering til die Linke: Umgang mit der NS-Vergangenheit Forbundsdagens internettside, lest 30. juli 2014
- ^ ansTageslicht.de Arkivert 4. august 2014 hos Wayback Machine. «'Zweite Karrieren' beim Bundesfinanzministerium nach 1945», besøkt 30, juli 2014
Portal: Tyskland
