Forfalskning
Forfalskning er rettsstridig endring av penger, dokumenter, verdipapirer eller lignende. Det er i juridisk forstand forskjellig fra falsk, som er fremstilling av uekte penger eller lignende. En gjenstand som er forfalsket kalles en forfalskning.
En kopi av et kunstverk er ikke en forfalskning med mindre kopien er beregnet på bedrageri. Eksempelvis var romerske kopier av antikkens greske kunst ikke forfalskninger, og heller ikke det som Académie de France i Roma utførte. Først da en del malere på 1800-tallet kopierte italienske mestre for å kunne selge disse som ekte, var det de første kjente forfalskninger av kunst på gang med den hensikt å bedra sine kunder.[1]
Stephan Tschudi-Madsens relativt korte bok fra 1963, Den ukjente Tidemand: blad av forfalskningens historie, fortelles det om kunstforfalskningens historie. De norske düsseldorferne, J.C. Dahl, Frits Thaulow, Christian Krohg, og ikke minst Edvard Munch har blitt forfalsket.[1]
Litteratur
- Tschudi-Madsen, Stephan : Den ukjente Tidemand: blad av forfalskningens historie, Aschehoug
Referanser
- ^ a b Germa, Pierre & Rosbach, Johan Hammond (1985): Når begynte det?, Aventura, s. 62
Se også
Eksterne lenker
- «Slik jobber ekspertene for å avsløre kunstforfalskninger», NRK 13. juli 2012
- Litterær forfalskning; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
