Fjesing

Fjesing
Nomenklatur
Trachinus draco
Linnaeus, 1758
Populærnavn
fjesing[1]
(eiterfisk, fjersing, helvetesfisk, sandsild)
Hører til
fjesinger,
sil- og fjesingfisker,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Atlanteren fra Vestafrika til Bergen, samt Middelhavet og Svartehavet

Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Trondheimsfjorden og inn i den sørlige Østersjøen.[1] Fjesingen er den giftigste fisken i norsk farvann, men er allikevel ikke dødelig.[2] Blir man stukket er den beste behandlingen glovarmt vann, ca 40-45 grader celcius (så varmt at du akkurat ikke brenner deg).[3][4] Det varme vannet ødelegger giften, og etter 20-45 minutter har som regel smerten gitt seg og hevelsen begynt å avta.[5]

Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og egg og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av reker, mark og små fisker.

Giftpigger

En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota; når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret, og fører enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger.[4] På grunn av den intense smerten ved stikk, kalles fisken "helvetesfisk" på folkemunne.[6][7] En kvinne fra Tønsberg som ble stukket uttalte i 2012 at hun heller ville ha "født tre unger på rappen" enn å ha de ubeskrivelige smertene.[8]

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020. 
  2. ^ «Das giftigste Gift». Nachrichten aus Chemie und Technik. 6. 8: 92–93. 21. mars 1960. ISSN 0027-738X. doi:10.1002/nadc.19600080606. Besøkt 20. februar 2020. 
  3. ^ «Blir du stukket er behandlingen glovarmt vann». www.l-a.no. Besøkt 20. februar 2020. [død lenke]
  4. ^ a b Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om fjesingstikk
  5. ^ «Fjesing». NHI.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  6. ^ «Utlover skuddpremie for helvetesfisk». www.vg.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  7. ^ «Denne kalles «Helvetesfisken»». www.bt.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  8. ^ «– Jeg ville heller ha født tre unger på rappen». www.tb.no (norsk). 6. juni 2012. Besøkt 20. februar 2020. 

Eksterne lenker

  • (en) Fjesing – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Rediger på Wikidata
  • (en) Fjesing i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Fjesing hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Fjesing hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Fjesing hos FishBase Rediger på Wikidata
  • (en) Fjesing hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) Fjesing hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Fjesing hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Trachinus draco – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Trachinus draco – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Trachinus draco – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • (en) Trachinus draco Linnaeus, 1758 Greater weever - FishBase
  • Det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om fjesingstikk
  • Giftinformasjonens behandlingsanbefaling til helsepersonell (2017) Arkivert 30. mai 2018 hos Wayback Machine.
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica