Fiskekvote
En fiskekvote er en rettighet til å fiske en begrenset mengde fisk. Kvoter gjelder ofte spesifikke fiskeslag og geografiske områder. Fiskekvoter begrunnes oftest i ressursforvaltning – den langsiktige fiskebestanden skal bevares, slik at man kan høste av den i tilnærmet evig tid. Dog kan fiskekvoter også gi en inntekt, en grunnrente, til den som forvalter fiskebestanden – som oftest en stat. Det internasjonale havforskningsrådet er rådgivende organ for fastsetting av fiskekvoter.[1]
Fartøykvoter og omsettelige kvoter
I Norge ble fiskekvoter for alvor innført på 1980-tallet. Først innførtes fartøykvoter, hvor totalmengden av et fiskeslag som etter forskeres anbefalinger kunne fiskes, ble fordelt på alle fartøy som deltok i fisket. På grunn av relativt små kvoter per fartøy og dermed dårlig lønnsomhet gikk man etterhvert over til omsettelige kvoter, hvor disse i praksis kan kjøpes og selges for markedspris. Dette er omstridt, fordi mange ser på fisken som en felles ressurs som tilhører alle, og det kan også være i strid med havressursloven.
Referanser
- ^ Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring. regjeringen.no. Besøkt 20. februar 2021.
Eksterne lenker
- Søk etter Fiskekvote i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
