Finnskogen : Utstrekning, Historie, Se også, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Finnskogen

Finnskogen (offisiell skrivemåte), eller Finnskogene (finsk: Suomalaismetsät), er et stort sammenhengende skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige, der Trysil Finnskog danner nordgrensen. Lokalt uttales navnet fiɳɳ`skoga hvilket er en stivna dativform av navnet. Eidskog Finnskog, Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog og Våler Finnskog finnes brukt om deler av området i henhold til tidligere kommunegrenser. Området er spredt befolket. Svullrya i Grue kommune danner et slags uoffisielt senter for den norske delen av Finnskogen.

Utstrekning

Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler og Trysil i Innlandet i Norge og i Torsby kommun i Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av bebyggelsene ved Glåma i vest, Klara i øst, Eidskog (Skotterud og Magnor) i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord.

Vegetasjonsmessig er Finnskogen preget av skrinn morenejord med furu og lyngmoer. Jordbruket er preget av små gårdsbruk med dyrehold og lite kornproduksjon.

Historie

Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som reiste fra Finland til Sverige på 1570-tallet og ebbet ut i 1630-årene. Erik Pontoppidan skrev i 1752 at de første finnene kom til Norge allerede i 1624, men det er neppe riktig. Først fra 1640-tallet foreligger det skriftlige opplysninger om finsk bosetning på Finnskogene.^[1] Kjerneområdet for den norske «finnekulturen» ligger i Grue og Åsnes. Innvandringen kom i overveiende grad fra området Savolax i Finland. Det finnes også tilsvarende «finnskoger» eller «finnemarker» andre steder på Østlandet, både mellom Hedmark og Akershus og mellom Akershus, Oppland, Oslo og Buskerud (se Finnemarka der). Også i Sverige finnes det slike isolerte «finnskoger», blant annet Orsa Finnmark i Dalarna og i Tiveden i Västra Götalands län.