Fartsområde

Fartsområde et nærmere definert farvann et skip kan trafikkere. Fartsområdet skipet kan trafikkere får direkte betydning for hva slags konstruksjon, utrustning, bemanning og drift skipet må ha. Både skipet og mannskapet må ha sertifikater for fartsområdet skipet skal operere.

Fartsområdene bestemmes av forskrift om fartsområde, som ble fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 4. november 1981 og trådte i kraft 1. januar 1982. Forskriften har senere blitt løpende oppdatert..^[1]

De ulike fartsområdene

Forskrift om fartsområde definerer følgende fartsområder:

• Innenriks fart: fart på innsjøer og elver i Norge, og fart på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og Jan Mayen. Forskrift om fartsområde definerer følgende underkategorier:
  • Fart på helt innelukket farvann (Fartsområde 1): Fart på norske innsjøer og elver, og indre deler av fjorder og annet norsk farvann hvor det som regel kan regnes med smult farvann.
  • Fart på beskyttet farvann (Fartsområde 2): Fart på norsk farvann som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
  • Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 3): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 5 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
  • Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 4): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekning på over 25 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
  • Liten kystfart: Fart på den norske kyst, hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle innenfor liggende farvann, dog slik at skipet aldri befinner seg lenger utenfor kysten enn 20 nautiske mil av grunnlinjen. Farvannet rundt Stadlandet regnes som liten kystfart.
• Utenriks fart: all fart utenfor innenriks fart
  • Stor kystfart: Fart i liten kystfart, samt fart på svenske, danske og tyske farvann østenfor en linje Lindesnes-Limfjordens vestmunning til en linje Karlskrona-Svinemünde.
  • Nord- og Østersjøfart: Fart i liten kystfart, samt fart i Skagerrak, Kattegat, Østersjøen iberegnet den botniske og finske bukt, Nordsjøen inntil 61° N bredde, og fart på Storbritannia, Irland øst for 8° W lengde og Den engelske kanal begrenset av en linje Brest-Cork.
  • Europeisk fart: All fart innenfor følgende ytre grenser; Hvitehavet, Svalbard, Jan Mayen, Island, Madeira, Azorene, Kanariøyene, Afrikas vestkyst nord for 30° N bredde, Middelhavet og Svartehavet.
  • Kort internasjonal reise: En internasjonal reise hvor fartøyet ikke fjerner seg mer enn 200 nautiske mil fra havn eller sted hvor passasjerer eller besetning kan bringes i sikkerhet, og hvor avstanden mellom siste anløpshavn i det land hvor reisen begynner og siste bestemmelsessted ikke overstiger 600 nautiske mil.
  • Internasjonal reise: En reise fra et land som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen til en havn utenfor dette land eller omvendt, og i denne henseende skal ethvert territorium for hvis internasjonale forhold en kontraherende regjering er ansvarlig, eller for hvilket De forente nasjoner er den administrerende myndighet, betraktes som et særskilt land.
  • Oversjøisk fart: Fart fra et kontinent til et annet over et av verdenshavene
  • Uinnskrenket fart: Fart på alle farvann
  • Fartsområder for fiskefartøy
• For fiskefartøy under 15 meter defineres i tillegg fartsområder for fjordfiske, kystfiske, bankfiske, havfiske og fiske i isfarvann.

Referanser