Fanahammeren
Norge
Fanahammeren
60°15′48″N 5°20′45″Ø
Fanahammeren er et tidligere tettsted som tilhører Fana bydel i Bergen. Stedet ligger innerst i Fanafjorden, i den sørvestlige delen av Bergenshalvøyen. Fra 2021 blir stedet av Statistisk sentralbyrå regnet som en del av tettstedet Bergen.
Fana kirke, en steinkirke fra 1153, og området rundt er valgt til Bergen kommunes Tusenårssted. I området ligger også Hordamuseet, Hordaland Teater, Stend hovedgård, Kirkevoll skole med ca. 600 elever fra første til tiende klasse, og Stend videregående skole for naturbruk og idrettsfag.
Historie
Navnet kommer fra områdets stedsnavn «Fane» som senere ble omskrevet til Fana. «Hammaren» har sin opprinnelse i to svært karakteristiske «hammare» eller 8-10 m høye nuter som steg nærmest loddrett opp fra sjøen. Fartøyer kunne legge seg helt inn til «hammarne». En av disse «hammarne» er fortsatt intakt og det er bygd et sjøhus/bolig kloss opp under hammaren. Den andre er delvis sprengt bort da stedet fikk «nyveien» i 1922 (årstall innhugd i rester av hammaren)
Fanahammaren var fra gammelt av Fanabygdens landingssted for transport sjøveis. Dette er i vår tid markert ved utallige dunger av ballaststein spesielt i sundet mellom Fanaholmen og hovedbygget med «kaien» som for 100 år siden ble det lokale kooperative foretak. Fana Sparebank (nå hovedsete Nesttun) ble startet på Fanahammaren.
Lensmannen bodde på «Lensmannshaugen» (en av Hammarne), på Hammarsæte hvor stedets gårdsbruk også lå. Stedet hadde kongelig skjenkebevilling fra 1500 tallet. Da industrialiseringen kom til stedet i 1845, var det på selve Fanahammaren etablert et klyngetun, mens tilflyttere bosatte seg på småjordene mot sør og mot nord. Det fantes også en liten kornmølle på «Hammaren», hvor det senere ble fiskematproduksjon.
I Sageviken, ved Fanaelvens utløp, etablerte Rosendahl & Co i 1845 et av landets første spinnerier, med vannhjul og maskiner innkjøpt fra Leeds og Manchester. Virksomheten hadde rett til stemme ved Smedsvik for oppdemming av Klokkarvann. Både der og ovenfor Fossen ble det bygget stemmer av tre. Virksomheten ble utvidet i flere omganger med smie, nye driftsbygg og maskiner, reperbane i 1852 og brygger, sjøhus og snekkerverksted i perioden 1854-1866. I 1856 ble det bygget arbeiderbolig og skole og i 1858 etablerte man Fanas første landhandel, på folkemunne kalt Kramboden. Også etter Fana forbruksforening ble opprettet i 1874, drev Kramboden videre, dog i mindre skala. I perioden 1847 - 1859 ble det drevet et veveri. I 1866 og i 1874 ble det påny gjort betydelige utvidelser i fabrikken, og Rosendahl & Co sysselsatte på det meste mer enn 120 arbeidere. I 1883 kasserte man det øvre vannhjulet og la inn to turbiner som blant annet ga elektrisitet til «Annero», det nye våningshuset, som derved ble landets første privathus med innlagt strøm. Et nytt kraftanlegg med elektrisk kraftstasjon og omlegging til elektrisk drift i fabrikkene ble utført i 1913. Fana var frem til den første industrien kom et rent bonde- og fisker samfunn, og Rosendahl & Co, som med sitt behov for dyktige fagfolk innen blant annet maskin- smed- og elektrikerfagene hadde stor betydning for den videre utvikling av Fanabygden.
Stend Mølle rett nord for «Hammaren» ble anlagt i elv fra Stendavatnet. Senere ble «Møllen» industrialisert til ulik fabrikkvirksomhet. I 1873 tok Konow over møllebruket på Stend. Konow fikk også etablert Stend Jordbrukskole (steinstøtte av Konow i «Konow-skiftet»). Stend Mølle ble etterhvert en stor arbeidsplass: Omkring 1950-1960 arbeidet ca. 80 personer med hermetikk, syfabrikk, tareforedling, malingsprodukter, senere elektronisk industri.
Ansatte ved Stend Jordbruksskole dannet mer av det akademiske miljø på stedet, mens de fleste andre beboere var industriarbeider og småbrukere.
Fanahammeren (idag) er bebygd med et stort antall eneboliger anlagt på de tidligere småbrukerjordene.
Folketallet for selve Fanahammeren på strekningen mellom tidligere Stend Mølle og Rosendahl Industrier er ca. 600 personer.
Referanser
- ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå.
Eksterne lenker
- Bergen byleksikon på nett, om Fanahammeren
