FNs spesialrapportør

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Listene nedenfor er utdatert i forhold til oppdaterte kilder. Kildene oppgir ikke norske navn, så de bør oversettes understøttet av norskspråklige kilder.

FNs spesialrapportør er en ordning innenfor De forente nasjoners arbeid med menneskerettigheter der FNs menneskerettighetsråd oppnevner eksperter som får i oppgave å avlevere rapport om et spesifikt tema eller et bestemt land. Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra oppdraget som spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær.

Bakgrunn

Ordningen med spesialrapportører ble først tatt i bruk av FNs menneskerettighetskommisjon. I sesjonen 1979–1980 ble det vedtatt å innføre en prosedyre kalt mekanisme for å foreta undersøkelser i bestemte land eller for bestemte tema. Spesialrapportører ble så oppnevnt for å iverksette dette. Ordningen er videreført av FNs menneskerettighetsråd.^[1] Andre betegnelser er også i bruk for spesialrapportører, slik som «spesialprosedyre», «mekanisme» og «uavhengig ekspert». Dersom flere spesialrapportører arbeider sammen, kan betegnelsen «arbeidsgruppe» forekomme.^[1]

Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær. Spesialutsendingene utnevnes av FNs generalsekretær og opptrer på dennes vegne.^[1]

Oppdrag

Spesialrapportører får oppdrag gjennom en resolusjon.^[1] Oppdraget består i å utarbeide en rapport og er typisk tidsbegrenset, med seks år som maksimal funksjonsperiode. Spesialrapportører kan også bli bedt om å gi anbefalinger til tiltak.^[1] Arbeidet utføres blant annet ved innsamling av informasjon, gjennom ekspertkonsultasjoner og kommunikasjon med stater. Det kan også gjennomføres landbesøk.^[2]

Ofte er spesialrapportørene eksperter på feltet, gjerne akademikere. Oppdraget som spesialrapportør gis til frivillige og er ubetalt.^[1] FNs høykommissær for menneskerettigheter kan bistå spesialrapportørene med personell og annen støtte.^[3]

Per 1. august 2017 hadde FNs menneskerettighetsråd 12 spesialrapportører med landmandat^[4] og 44 med tematisk mandat.^[5] Blant de tematiske rapportørene var professor Mads Andenæs, spesialrapportør og leder for FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling.

Spesialrapportører med landmandat

Per 1. august 2017 fantes disse spesialrapportørene med landmandat:^[4]

• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Belarus
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Kambodsja
• FNs uavhengige ekspert for menneskerettighetssituasjonen i Den sentralafrikanske republikk
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Eritrea
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Iran
• FNs uavhengige ekspert for menneskerettighetssituasjonen i Mali
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Myanmar
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de palestinske områdene
• FNs uavhengige ekspert for menneskerettighetssituasjonen i Somalia
• FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Syria

Spesialrapportører med temamandat

Per 1. august 2017 er det 44 spesialrapportører og arbeidsgrupper med temamandat:^[5]

• FNs arbeidsgruppe om bruk av leiesoldater til menneskerettighetsbrudd
• FNs arbeidsgruppe om mennesker av afrikansk avstamning
• FNs arbeidsgruppe om næringsliv og menneskerettigheter
• FNs arbeidsgruppe om tvungen og ufrivillig forsvinning
• FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling
• FNs spesialrapportør for antiterrorisme og menneskerettigheter
• FNs spesialrapportør for barn, barneprostitusjon og overgrepsbilder av barn
• FNs spesialrapportør for dommeres og advokaters uavhengighet
• FNs spesialrapportør for eldres rettigheter
• FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter
• FNs spesialrapportør for fremme av sannhet, rettferdighet, oppreisning og garanti for ikke-gjentakelse
• FNs spesialrapportør for forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet
• FNs spesialrapportør for internt fordrevnes rettigheter
• FNs spesialrapportør for konsekvensene for menneskerettighetene av miljømessig forsvarlig forvaltning og håndtering av farlige stoffer og avfall
• FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter
• FNs spesialrapportør for kvinnediskriminering
• FNs spesialrapportør for menneskehandel
• FNs spesialrapportør for menings- og ytringsfrihet
• FNs spesialrapportør for migranters rettigheter
• FNs spesialrapportør for moderne former for slaveri
• FNs spesialrapportør for religions- og livssynsfrihet
• FNs spesialrapportør for retten til bolig
• FNs spesialrapportør for retten til fysisk og psykisk helse
• FNs spesialrapportør for retten til mat
• FNs spesialrapportør for retten til rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold
• FNs spesialrapportør for retten til utdanning
• FNs spesialrapportør for rasisme
• FNs spesialrapportør for tortur
• FNs spesialrapportør for situasjonen til menneskerettighetsforsvarere
• FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter
• FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser
• FNs spesialrapportør for vold mot kvinner
• FNs uavhengige ekspert for fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden
• FNs uavhengige ekspert for menneskerettighetsforpliktelser knyttet til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø
• FNs uavhengige ekspert for minoritetsspørsmål
• FNs uavhengige ekspert for utenlandsgjeld og menneskerettigheter
• FNs uavhengige ekspert for menneskerettigheter og internasjonal solidaritet

Referanser