Euxenitt
| Euxenitt | |||
|---|---|---|---|
 Euxenitt fra Vegusdal | |||
| Generelt | |||
| Formel | (Y,Ca,Ce,U,Th)(Nb,Ta,Ti)2O6 | ||
| Gruppe | Oksidmineral | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Sort, brunsort, grønnsort | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Brudd | Konkoidalt til subkonkoidalt | ||
| Hardhet (Mohs) | 5,5–6,5 | ||
| Strekfarge | Gul, grå eller rødbrun | ||
| Tetthet | 5,3–5,9 g/cm³ | ||
| Kilder | [1][2] | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Euxenitt. eller euxenitt-Y, er et brunsvart mineral, med strukturoppbygging lik den man finner i metallbinding. Det inneholder kalsium, niob, tantal, cerium, titan, yttrium, og ofte uran og thorium, og andre metaller. Den kjemiske formelen er (Y,Ca,Ce,U,Th)(Nb,Ta,Ti)2O6.[1][2]
Typelokaliteten til euxenitt ligger i Jølster i Sunnfjord i Sogn og Fjordane,[1] hvor den ble beskrevet i 1840 av Theodor Scheerer.[3] Den er ikke uvanlig i pegmatitter på sørlandet.[4] I mange av pegmatittene i Evje og Iveland er det påvist euxenitt. Ellers kan man finne euxenitt i Uralfjellene, Russland; Sverige; Minas Gerais, Brasil; Ampangabe, Madagaskar; Ontario, Canada; og i Arizona, Wyoming og Colorado i USA.
Referanser
- ^ a b c Sigmond 2013, s. 95. sfn error: no target: CITEREFSigmond2013 (help)
- ^ a b «euxenitt». Store norske leksikon (norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Selbekk, Rune S. (2015) [2010]. Norges Mineraler (2 utg.). Fagbokforlaget. s. 165. ISBN 978-82-519-2547-1.
- ^ «euxenitt». Store norske leksikon (norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. januar 2024.
Litteratur
- Sigmond, Ellen M.O.; Bryhni, Inge; Jorde, Knut (2013). Norsk geologisk ordbok : med engelsk-norsk ordliste. Akademika Forlag. ISBN 9788232101511.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
