Europeisk hummer

Europeisk hummer
Nomenklatur
Homarus gammarus
Linnaeus, 1758
Synonymi
Homarus vulgaris
Populærnavn
hummer[1]
(europeisk hummer, europahummer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseStorkrepser
OrdenTifotkrepser
FamilieHummer
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

Europeisk hummer (Homarus gammarus) er en stor hummerart som ligner på amerikahummer

Beskrivelse

Europeisk hummer er en tifotkrepser (Decapoda) og har derfor fem par gangben, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. De to klørne er ulike: knusekloen er stor og kraftig og blir brukt til å knuse skalldyr, mens den mye mindre og slankere saksekloen blir brukt som våpen (Moen 2003). Den blir vanligvis opptil 50 cm lang og store individer kan veie opptil 6 kg (Wolff 1978). Det skal være fanget eksemplarer på 10 kg på Shetland. Den har en blåsvart farge, men den kan variere alt etter levested.

Vanligvis lever europeisk hummer på mellom 0 og 150 meters dyp, men sjelden dypere enn 50 m (Holthuis 1991). Den er i all hovedsak et nattdyr (Holthuis 1991), imidlertid viser nyere forskning at den også er noe aktiv om dagen (Steen & Ski 2014). Den benytter seg av hulrom som skjulested og utkikkspost (Dybern 1973). Den spiser i hovedsak virvelløse bunndyr (Hallbäck & Waren 1972). Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis (Knutsen m.fl. 2009).

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hummer Homarus gammarus for Norge»Åpent tilgjengelig. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for hummer Homarus gammarus som LO for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 6. oktober 2023. 

Litteratur

  • Dybern, B.I. (1973). Lobster burrows in Swedish waters. Helgoland Marine Research 24:401-414.
  • Hallbäck, H. and A. Warén. (1972). Food ecology of lobster, Homarus vulgaris, in Swedish waters. Some preliminary results. ICES CM 1972:K29
  • Holthuis, L. B. (1991). Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date. FAO Fisheries Synopsis.125, Rome, Italy, 292 p.
  • Knutsen, J. A., A. R. Pettersen, S. E. Enersen, P. A. Heuch, E. Karlsbakk, E. Moland, K. E. Jørstad, T. Langeland, and A. L. Agnalt. (2009). Hummer. Pages 99-101 in A. L. Agnalt, I. Bakketeig, T. Haug, J. A. Knutsen, and I. Opstad, editors. Kyst og havbruk 2009 : Fisken og havet. Bergen : Havforskningsinstituttet.
  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Steen, R. and S. Ski. (2014). Video surveillance system for remote long-term in situ observations: recording diel cavity use and behaviour of wild European lobsters (Homarus gammarus). Mar Freshwater Res 12: 1094-1101.
  • Wolff, T. (1978). Maximum sze of lobsters (Homarus) (Decapoda, Nephropidae). Crustaceana 34:1-14.Holthuis, L. B. 1991. Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date.

Eksterne lenker

Live sending fra hummerkamera i Oslofjorden - Huset som hummeren kan oppholde seg i gir den beskyttelse, og fungerer også som en utkikkspost.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · LCCN · BNF · BNF (data)