Erato av Armenia

Erato av Armenia
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
EktefelleTigranes IV
FarTigranes III
NasjonalitetArmenia
Erato av Armenia på Commons

Erato av Armenia eller Dronning Erato[1] (floruit rundt andre halvdel av det første århundret f.Kr. og første halvdel av det første århundret e.Kr., død rundt 12 e.Kr.) var prinsesse over oldtidens kongedømme Armenia og en del av Artaxiad-dynastiet. Hun var prinsesse over dette klientkongedømme til Romerriket fra 10 f.Kr. til 2 e.Kr. sammen med Tigranes IV.[2] Etter å ha vært i politisk eksil i flere år, styre hersket hun over dette klientkongedømmet på Romerrikets vegne igjen fra 6 til 12 e.Kr. med Tigranes V. Hun kan anses som den siste monarken til en armenske nasjonen.[3]

Bakgrunn

Erato var det andre barnet født til Tigranes III, av ukjent mor.[4] Halvbroren hennes var Tigranes IV, født av ukjent kone.[2] Erato ble født og vokste enten opp i Roma, hvor faren hennes bodde i eksil i 10 år fra 30 f.Kr. til 20 f.Kr.,[5] eller i Armenia mens faren hennes var konge der fra 20 f.Kr. til 10 f.Kr.[2]

Samstyre med Tigranes IV

Eratos far, Tigranes III, døde før 6. f.Kr.[6] I 10 f.Kr Tigranes IV etterfølgeren hans på tronen.[7] I samsvar med tradisjonen på den tiden, giftet Tigranes IV seg med Erato for å bevare Artaxiad-slektens renhet.[4] Erato ble dermed dronning som følge av ekteskapet sitt med halvbroren sin.[4][8]

Erato var den andre etterkommeren av selevkidegrekerne som har fungert som en armensk dronning. Den første var oldemoren hennes på farssiden Kleopatra av Pontos, datter til Mitridates VI av Pontos.[9]

Selv om både Tigranes IV og Erato var monarker over et romersk klientkongedømme, var begge to sterkt imot Roma og ble ikke valgt av den romerske keiseren Augustus,[3] siden måten de styrte sammen ikke ble godkjent av Roma og staten lente seg heller mot Partia for støtte.[10]

Roma og Partia konkurrerte i området for å få sine egne til å ha kontroll over området.[1]

Misnøyen til det regjerende Artaxiad-monarkiet og andre klientkongedømmer i området mot Roma førte til at det var i ferd med å blusse opp krig, med hjelp av Fraates V av Partia. For å unngå en fullstendig krig, sluttet Fraates V å støtte de armenske monarkene. Dette førte til at Tigranes IV og Erato anerkjente sin underlegenhet til Romerriket.[10][11] Augustus mottok beskjeden deres, og lot dem fortsette å styre området.[11]

Rundt 2 f.Kr. ble Tigranes IV drept i et slag,[12] som muligens førte til et armensk opprør grunnet monarkenes allianse med Roma.[13] Krigen som fulgte førte til at Erato abdiserte.[14]

Politisk eksil

Etter å ha abdisert grunnet, takket være krig og kaos i Armenia, levde Erato i eksil. Lite er kjent fra denne perioden av hennes liv.[12] Under denne perioden hadde Armenia to nye klientkonger: Ariobarzanes, som styre fra 2. f.Kr. til 4. e.Kr., og sønnen hans Artavasdes III, som styrte fra 4. e.Kr. til 6. e.Kr.[15]

Samstyre med Tigranes V

Artavasdes III ble drept i 6 e.Kr, siden han var upopulær blant armenerne. Etter hvert som det ble klart for romerne at armenerne ikke kom til å stole på utlendinger til å styre landet, valgte Augustus ut Tigranes V som konge av Armenia,[16] siden han var en del av Artaxiad-dynastiet.[17]

Referanser

  1. ^ a b Ehrlich 2009, s. 1111. sfn error: no target: CITEREFEhrlich2009 (help)
  2. ^ a b c Boyle 1968, s. 613. sfn error: no target: CITEREFBoyle1968 (help)
  3. ^ a b Bunson 2014, s. 199. sfn error: no target: CITEREFBunson2014 (help)
  4. ^ a b c «History of Armenia by Vahan Kurkjian • Chapter 12». penelope.uchicago.edu (engelsk). Besøkt 8. mars 2018. 
  5. ^ Naroll, Raoul, Vern L. Bullough, Frada Naroll (29. november 1974). «Military Deterrence in History: A Pilot Cross-Historical Survey». New York: State University of New York Press: 120. 
  6. ^ Swan 2004, s. 114. sfn error: no target: CITEREFSwan2004 (help)
  7. ^ Sayles 1998, s. 62. sfn error: no target: CITEREFSayles1998 (help)
  8. ^ Swan 2004, s. 130. sfn error: no target: CITEREFSwan2004 (help)
  9. ^ Mayor 2011, s. 114, 138. sfn error: no target: CITEREFMayor2011 (help)
  10. ^ a b electricpulp.com. «ARMENIA AND IRAN ii. The pre-Islamic period – Encyclopaedia Iranica». www.iranicaonline.org (engelsk). Besøkt 8. mars 2018. 
  11. ^ a b Bunson 2014, s. 200. sfn error: no target: CITEREFBunson2014 (help)
  12. ^ a b Bunson 2014, s. 36. sfn error: no target: CITEREFBunson2014 (help)
  13. ^ Swan 2004, s. 128-129. sfn error: no target: CITEREFSwan2004 (help)
  14. ^ Swan 2004, s. 128. sfn error: no target: CITEREFSwan2004 (help)
  15. ^ «Ptolemaic Dynasty Affiliates». www.tyndalehouse.com. Besøkt 11. mars 2018. 
  16. ^ Temporini 1987, s. 1164. sfn error: no target: CITEREFTemporini1987 (help)
  17. ^ «Cassius Dio — Book 49». penelope.uchicago.edu (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 

Litteratur

  • Ehrlich, Mark Avrum (2009). Encyclopedia of the Jewish Diaspora: Origins, Experiences, and Culture (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781851098736. 
  • Boyle, J. A. (1968). The Cambridge History of Iran (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521069366. 
  • Bunson, Matthew (14. mai 2014). Encyclopedia of the Roman Empire (engelsk). Infobase Publishing. ISBN 9781438110271. 
  • Swan, Peter Michael (17. juni 2004). The Augustan Succession: An Historical Commentary on Cassius Dio's Roman History Books 55-56 (9 B.C.-A.D. 14) (engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780195347142. 
  • Sayles, Wayne G. (1998). Ancient Coin Collecting IV: Roman Provincial Coins (engelsk). F+W Media, Inc. ISBN 0873415523. Arkivert fra originalen 9. mars 2018. Besøkt 8. mars 2018. 
  • Mayor, Adrienne (2011). The Poison King: The Life and Legend of Mithradates, Rome's Deadliest Enemy (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0691150265. 
  • Werk, Widmen Dieses; Vogt, Jehrer Joseph; Temporini, Hildegard; Haase, Wolfgang (1987). Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung (tysk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110103786. 
Autoritetsdata