Ehrenfried Walther von Tschirnhaus
| Ehrenfried Walther von Tschirnhaus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. apr. 1651[1][2][3][4] Sławnikowice, Lower Silesian Voivodeship[5] | ||
| Død | 11. okt. 1708[6][2][3][4] (57 år) Dresden[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, filosof, instrumentmaker, medical instrument maker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
| Søsken | Georg Friedrich von Tschirnhaus | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ehrenfried Walther von Tschirnhaus på Commons | |||
Ehrenfried Walther von Tschirnhaus (født 10. april 1651 i Kieslingswalde i markgrevskapet Oberlausitz, død 11. oktober 1708 i Dresden i Kurfyrstedømmet Sachsen) var en tysk matematiker og filosof.
Liv og virke
Tschirnhaus studerte først matematikk i sin fødeby. Senere, fra 1668, studerte han videre i Leyden. Tschirnhaus foretok mange reiser, og kom da i berøring med flere av tidens berømte filosofer og matematikere, således for eksempel Baruch de Spinoza og Christiaan Huygens i Nederlandene, Isaac Newton i England og Gottfried Wilhelm von Leibniz i Paris, hvorved han ble ledet til å beskjeftige seg med tangentproblemer og kvadraturer.
I 1682 opptok Académie des sciences ham som medlem. Den siste del av sitt liv tilbragte Tschirnhaus i sin hjemstavn med industrielle sysler, for eksempel fremstilling av linser. Nyere forskning har vist at han i 1708 sannsynligvis også var den første i Europa som fant frem til fremgangsmåten for produksjon av hardt porselen.[8]
I sine avhandlinger, som fremkom i Paris-akademiets skrifter og Acta eruditorum, viser han stor oppfinnsomhet, men trekker stundom forhastede slutninger. Velkjent er Tschirnahus' metode til bortskaffelse av ledd i en ligning med én ukjent; den kan imidlertid ikke, som Tschirnhaus visstnok trodde, føre til en slik vilkårlig valgt lignings algebraiske oppløsning.
Hans arbeid innen fysikken omfattet også optikk. I samarbeid med Martin Knorr utviklet han en forbedret poleringsteknikk. Denne brukte han på de linser og speil han laget. Han laget brennglass av høy kvalitet, og benyttet dem i sine eksperimenter.[9]
Verker
- Medicina corporis, Amsterdam, 1686.
- Medicina mentis, Amsterdam, 1687.
- Medicina mentis et corporis, with an Introduction by Wilhelm Risse. (Anastatic reprint) Hildesheim: Georg Olms, 1964.
Referanser
- ^ Obalky knih.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Walter von Tschirnhausen, CTHS person-ID 117311, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, oppført som Ehrenfried Walther Von Tschirnhaus, InPhO ID thinker/4030, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dutch Instrument Makers ID PE00005136[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Porcelain in history: Pots of fame | The Economist». Arkivert fra originalen 21. oktober 2012. Besøkt 14. januar 2011.
- ^ Winderlich, Rudolf (1949) "Brenngläser als Hilfsmittel chemischen Forschens," Chymia, 2: 37-43. Stable URL: https://www.jstor.org/stable/27757131. Lest: 2015-01-12
