Eero Mäntyranta

Eero Mäntyranta

Født		20. nov. 1937^[1]^[2] Pello
Død		30. des. 2013^[2]^[3]^[4] (76 år) Uleåborg
Beskjeftigelse		Langrennsløper
Nasjonalitet		Finland
Utmerkelser		Holmenkollmedaljen (1964)
Sport		Langrenn
Høyde		170 centimeter
Eero Mäntyranta på Commons

Eero Antero Mäntyranta (født 20. november 1937 i Pello, død 30. desember 2013^[5] i Uleåborg) var en finsk langrennsløper. Med sju olympiske medaljer og deltakelse i fire vinter-OL var han en av de mestvinnende langrennsløperne Finland har fostret.

I Pello er det et eget museum som omhandler Eero Mäntyranta. I 1964 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Meritter

OL

Squaw Valley 1960: gull på stafetten
Innsbruck 1964: gull på 15 km og 30 km, sølv på stafetten
Grenoble 1968: sølv på 15 km, bronse på 30 km og stafetten

Han deltok i sitt fjerde OL i Sapporo 1972, uten å nå opp på resultatlistene.

VM

Zakopane 1962: gull på 30 km og sølv på stafetten
Oslo 1966: gull på 30 km, sølv på stafetten og bronse på 50 km

Han gikk til topps på 15 km i Holmenkollen i årene 1962, 1964 og 1968.

«Gendoping»

Mäntyranta hadde en naturlig genetisk tilstand som økte antallet røde blodceller (Polycythemia). Dette gjorde at Mäntyranta hadde en helt unik evne til å transportere oksygen til musklene, noe som ga en enorm fordel i utholdenhetskapasitet. Tilstanden ble påvist gjennom en DNA-studie av over 200 av Mäntyrants familiemedlemmer.

I 1972 ble Mäntyranta likevel den første finne som testet positivt for doping. Han innrømmet senere å ha tatt hormonbehandling, dette var ikke ulovlig på denne tiden.

Se også

Liste over mestvinnende vinterolympiere

Referanser

^ Biografiskt lexikon för Finland, «Eero Mäntyranta», Biografisk leksikon for Finland ID 4418-1416928957024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eero Mantyranta, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eero-Mantyranta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ yle.fi^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.rds.ca^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.dagbladet.no/2013/12/30/sport/langrenn/ski/31052653/

Eksterne lenker

(de) Eero Mäntyranta – Munzinger Sportsarchiv
(en) Eero Mäntyranta – Olympics.com
(en) Eero Mäntyranta – Olympic.org
(en) Eero Mäntyranta – Olympedia
(en) Eero Mäntyranta – FIS (langrenn)
«Eero Mäntyranta». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4418-1416928957024.

Forrige mottaker:
Alevtina Koltsjina, Pavel Koltsjin,
Astrid Sandvik & Torbjørn Yggeseth

Holmenkollmedaljen
Sammen med Veikko Kankkonen, Halvor Næs & Georg Thoma

(1964)

Neste mottaker:
Bengt Eriksson, Arne Larsen,
& Arto Tiainen

v d r Olympiske mestere på 15 km langrenn
1956: Hallgeir Brenden 1960: Håkon Brusveen 1964: Eero Mäntyranta 1968: Harald Grønningen 1972: Sven‑Åke Lundbäck 1976: Nikolaj Bazjukov 1980: Thomas Wassberg 1984: Gunde Svan 1988: Mikhail Devjatjarov 2002: Andrus Veerpalu 2006: Andrus Veerpalu 2010: Dario Cologna 2014: Dario Cologna 2018: Dario Cologna 2022: Iivo Niskanen

v d r Olympiske mestere på 30 km langrenn
1956: Veikko Hakulinen 1960: Sixten Jernberg 1964: Eero Mäntyranta 1968: Franco Nones 1972: Vjatsjeslav Vedenin 1976: Sergej Saveljev 1980: Nikolaj Zimjatov 1984: Nikolaj Zimjatov 1988: Aleksej Prokurorov 1992: Vegard Ulvang 1994: Thomas Alsgaard 1998: Mika Myllylä 2002: Christian Hoffmann 2006: Jevgenij Dementjev 2010: Marcus Hellner 2014: Dario Cologna 2018: Simen Hegstad Krüger 2022: Aleksandr Bolsjunov

Olympiske mestere på 30 km langrenn

v d r Olympiske mestere på 4 × 10 km langrenn
1936: Finland – Sulo Nurmela, Klaes Karppinen, Matti Lähde og Kalle Jalkanen 1948: Sverige – Nils Östensson, Nils Täpp, Gunnar Eriksson og Martin Lundström 1952: Finland – Heikki Hasu, Paavo Lonkila, Urpo Korhonen og Tapio Mäkelä 1956: Sovjetunionen – Fjodor Terentjev, Pavel Koltsjin, Nikolaj Anikin og Vladimir Kuzin 1960: Finland – Toimi Alatalo, Eero Mäntyranta, Väinö Huhtala og Veikko Hakulinen 1964: Sverige – Karl-Åke Asph, Sixten Jernberg, Janne Stefansson og Assar Rönnlund 1968: Norge – Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen og Ole Ellefsæter 1972: Sovjetunionen – Vladimir Voronkov, Jurij Skobov, Fjodor Simasjov og Vjatsjeslav Vedenin 1976: Finland – Matti Pitkänen, Juha Mieto, Pertti Teurajärvi og Arto Koivisto 1980: Sovjetunionen – Vasilij Rotsjev, Nikolaj Bazjukov, Jevgenij Beljajev og Nikolaj Zimjatov 1984; Sverige – Thomas Wassberg, Benny Kohlberg, Jan Ottosson, Gunde Svan 1988: Sverige – Jan Ottosson, Thomas Wassberg, Gunde Svan og Torgny Mogren 1992: Norge – Terje Langli, Vegard Ulvang, Kristen Skjeldal og Bjørn Dæhlie 1994: Italia – Maurilio De Zolt, Marco Albarello, Giorgio Vanzetta og Silvio Fauner 1998: Norge – Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard 2002: Norge – Anders Aukland, Frode Estil, Kristen Skjeldal og Thomas Alsgaard 2006: Italia – Fulvio Valbusa, Giorgio Di Centa, Pietro Piller Cottrer og Cristian Zorzi 2010: Sverige – Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Anders Södergren og Marcus Hellner 2014: Sverige – Lars Nelson, Daniel Rickardsson, Johan Olsson og Marcus Hellner 2018: Norge – Didrik Tønseth, Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo 2022: ROC – Aleksej Tsjervotkin, Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov og Sergej Ustjugov

Olympiske mestere på 4 × 10 km langrenn

1936: Finland – Sulo Nurmela, Klaes Karppinen, Matti Lähde og Kalle Jalkanen
1948: Sverige – Nils Östensson, Nils Täpp, Gunnar Eriksson og Martin Lundström
1952: Finland – Heikki Hasu, Paavo Lonkila, Urpo Korhonen og Tapio Mäkelä
1956: Sovjetunionen – Fjodor Terentjev, Pavel Koltsjin, Nikolaj Anikin og Vladimir Kuzin
1960: Finland – Toimi Alatalo, Eero Mäntyranta, Väinö Huhtala og Veikko Hakulinen
1964: Sverige – Karl-Åke Asph, Sixten Jernberg, Janne Stefansson og Assar Rönnlund
1968: Norge – Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen og Ole Ellefsæter
1972: Sovjetunionen – Vladimir Voronkov, Jurij Skobov, Fjodor Simasjov og Vjatsjeslav Vedenin
1976: Finland – Matti Pitkänen, Juha Mieto, Pertti Teurajärvi og Arto Koivisto
1980: Sovjetunionen – Vasilij Rotsjev, Nikolaj Bazjukov, Jevgenij Beljajev og Nikolaj Zimjatov
1984; Sverige – Thomas Wassberg, Benny Kohlberg, Jan Ottosson, Gunde Svan
1988: Sverige – Jan Ottosson, Thomas Wassberg, Gunde Svan og Torgny Mogren
1992: Norge – Terje Langli, Vegard Ulvang, Kristen Skjeldal og Bjørn Dæhlie
1994: Italia – Maurilio De Zolt, Marco Albarello, Giorgio Vanzetta og Silvio Fauner
1998: Norge – Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard
2002: Norge – Anders Aukland, Frode Estil, Kristen Skjeldal og Thomas Alsgaard
2006: Italia – Fulvio Valbusa, Giorgio Di Centa, Pietro Piller Cottrer og Cristian Zorzi
2010: Sverige – Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Anders Södergren og Marcus Hellner
2014: Sverige – Lars Nelson, Daniel Rickardsson, Johan Olsson og Marcus Hellner
2018: Norge – Didrik Tønseth, Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo
2022: ROC – Aleksej Tsjervotkin, Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov og Sergej Ustjugov

v d r Verdensmestere på 15 km langrenn, menn
1954: Veikko Hakulinen 1956: OL/VM: Hallgeir Brenden 1958: Veikko Hakulinen 1960: OL/VM: Håkon Brusveen 1962: Assar Rönnlund 1964: OL/VM: Eero Mäntyranta 1966: Gjermund Eggen 1968: OL/VM: Harald Grønningen 1970: Lars-Göran Åslund 1972: OL/VM: Sven-Åke Lundbäck 1974: Magne Myrmo 1976: OL/VM: Nikolaj Bazjukov 1978: Józef Łuszczek 1980: OL/VM: Thomas Wassberg 1982: Oddvar Brå 1985: Kari Härkönen 1987: Marco Albarello 1989 fristil: Gunde Svan 1989 klassisk: Harri Kirvesniemi 1991: Bjørn Dæhlie 2001: Per Elofsson 2003: Axel Teichmann 2005: Pietro Piller Cottrer 2007: Lars Berger 2009: Andrus Veerpalu 2011: Matti Heikkinen 2013: Petter Northug 2015: Johan Olsson 2017: Iivo Niskanen 2019: Martin Johnsrud Sundby 2021: Hans Christer Holund 2023: Simen Hegstad Krüger

v d r Verdensmestere på 30 km langrenn, menn
1926: Matti Raivio 1954: Vladimir Kuzin 1956: OL/VM: Veikko Hakulinen 1958: Kalevi Hämäläinen 1960: OL/VM: Sixten Jernberg 1962: Eero Mäntyranta 1964: OL/VM: Eero Mäntyranta 1966: Eero Mäntyranta 1968: OL/VM: Franco Nones 1970: Vjatsjeslav Vedenin 1972: OL/VM: Vjatsjeslav Vedenin 1974: Thomas Magnuson 1976: OL/VM: Sergej Saveljev 1978: Sergej Saveljev 1980: OL/VM: Nikolaj Zimjatov 1982: Thomas Eriksson 1985: Gunde Svan 1987: Thomas Wassberg 1989: Vladimir Smirnov 1991: Gunde Svan 1993: Bjørn Dæhlie 1995: Vladimir Smirnov 1997: Aleksej Prokurorov 1999: Mika Myllylä 2001: Andrus Veerpalu 2003: Thomas Alsgaard 2005: Vincent Vittoz 2007: Axel Teichmann 2009: Petter Northug 2011: Petter Northug 2013: Dario Cologna 2015: Maksim Vylegzjanin 2017: Sergej Ustjugov 2019: Sjur Røthe 2021: Aleksandr Bolsjunov 2023: Simen Hegstad Krüger

Oppslagsverk/autoritetsdata	Store norske leksikon · Uppslagsverket Finland · Biografiskt lexikon för Finland · Encyclopædia Britannica · Prabook · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · ISNI · Munzinger (sport)