Drepungklosteret

Drepung (tibetansk: འབྲས་སྤུངས་; Wylie: 'bras spungs dgon) er et kloster i Lhasa, og regnes til et av de tre store klostre (densa sum) i gelug-skolen innen tibetansk buddhisme.

Klostrets navn betyder «rishaug», noe som viser til Shridhanyakatakas hellige bolig i det sørlige India. Drepung ble grunnlagt i 1416 av Jamyang Chöge Tashi Palden (1397-1449), som var en av Tsongkhapas viktigere disipler. Klostret var det fremste lærrsetet blant gelug-skolens firea hovedkloster og hadde cirka 10.000 munker ved tiden for Kinas innmarsj i Tibet.

Drepungs administradjon har alltid vært desentralisert og klostret består av flere kollegium (tratsang) som i sin tur bestod av residenser (khamtsen). Før 1950 hadde det offisielt syv kollegier, men bare fire av dem var i funksjon, nemlig Gomang (Wylie: sGo-mang), Loseling (Blo-gsal gling), Deyang (bDe-dbyangs) og Ngagpa (sNgags-pa).^[1]

Munkene ved et kollegium ble anvist til residenser hvis medlemmer kom fra samme region i Tibet. Hvert kollegium ble ledet abbeder som hadde gjennomgått visse religiøse studier og blitt utvalgt av Dalai Lama. De større kollegiene hadde store inntekter som finansierte virksomheten. For eksempel hadde Loseling-kollegiet over 180 gods med 20.000 bønder før 1950. Klosteret spilte også en viktig politisk rolle i Tibets gamle politiske system. Under den trettende Dalai Lamas regjeringstid var klostret en av de fremste motstandere til Dalai Lamas reformprogram.

Etter det tibetanske opprøret i 1959 og kulturrevolusjonen ble antallet munker sterkt redusert, og i dag (2010) finnes det bare omkring 500 munker i klostret.

Drepungklosteret

Litteratur

Buckley, Michael; Strauss Robert, Taylor Chris (1995): Tibet: travel survival kit. Lonely Planet. ISBN 0-86442-289-X
Goldstein, Melvyn C.; Rimpoche Gelek (1989)* A history of modern Tibet, 1913-1951: the demise of the Lamaist state. Berkeley: Univ. of California Press. ISBN 0-520-06140-3
Van Schaik, Sam. (2011): Tibet: a history. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-15404-7