Dogme

Dogme er det samme som læresetning. Begrepet hadde opprinnelig politisk betydning som et påbud eller kunngjøring, men ble etter hvert et filosofisk begrep som betegnet en grunnleggende sannhet.^[1]

Begrepet blir brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.

Dogmatikk er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og har en nøytral faglig betydning innen teologi (dogmatisk teologi) og rettsvitenskap (rettsdogmatikk).

Dogmer i religion

Dogmer er vanlig i mange religioner, f.eks. kristendom og islam, hvor de blir betraktet som kjernegrunnlag av tilhengerne av religionen. De gjenkjennes som grunnleggende læresetninger, og blir ansett for å være troverdige. Dogmatikkens oppgave er å avklare det religiøse grunnlaget som religionen bygger på og stå imot radikale tolkninger som rokker ved religionens berettigelse.

Dogmer utenfor religion

Mange ikke-religiøse oppfatninger blir ofte referert til som dogmer, f.eks. innen filosofi, vitenskap, politikk og i samfunnet generelt. Begrepet henspiller da på mennesker som holder fast i sine oppfatninger på en ensrettet og ikke-reflekterende måte. Dogmer blir ofte sett på som en uting i vitenskapelige og filosofiske sammenhenger, men kan forekomme blant slike grupper også. Begrepet kan også brukes på en mer nøytral eller ironisk måte, som i dogmefilm der begrepet viser til visse prinsipper som filmskaperne forsøker å etterleve. Innen rettsvitenskap forstås dogmatikk – rettsdogmatikk – i en nøytral betydning som den juridiske metoden som systematisk fremstiller og utdyper hva som er gjeldende rett, altså på grunnlag av gitte forutsetninger.

Se også

• Dogmefilm
• Pavelig ufeilbarlighet, et dogme i den katolske kirken

Referanser