Dobbeltdekkerbuss

Dobbeltdekkerbuss er en buss med to etasjer. Dobbeltdekkerbussene blir benyttet til passasjertrafikk i Storbritannia, Europa, Asia og tidligere europeiske kolonier, deriblant India og Hongkong. Den mest kjente dobbeltdekkerbussen er de røde London-bussene, spesielt Routemaster-bussen fra perioden 1954-1968, som har blitt et ikonisk symbol for den britiske storbyen London.

Moderne dobbeltdekkerbusser med tre aksler, det vil si boggibuss, har blitt et vanlig transportmiddel innenfor bussvirksomhet globalt sett, også i Norge, blant annet som turbuss/turistbuss og for fjerntrafikk. Allikevel er toakslede og korte treakslede dobbeltdekkerbusser et populært valg som bybuss i tettbefolkede storbyer, med sin passasjerkapasitet i forhold til andre busstyper, spesielt i de byene hvor dobbeltdekkerbussen har en historisk bakgrunn.

Historie

Dobbeltdekkerbussens aner startet i den britiske hovedstaden London i årene etter 1845, da det hendte at passasjerer som ikke fant plass i kupeen på omnibussen, steg opp på det åpne taket fremfor å vente på neste buss i rushtiden. Omnibusselskapet Adams & Company besluttet seg dermed for å sette seteplasser på taket, og utviklet en ny modell i Fairfield Works, Bow, hvor passasjerrommet fikk større indre høyde mens det ble satt langbenker på midten av taket. Man satt også fothvilere langs takkantene og senere skjermskilt så støvlene ikke stakk ut og traff vinduene. Denne typen kom i tjeneste under den store utstillingen på Hyde Park i 1851, og disse bussene var et populært transportmiddel underveis til Crystal Palace. De ble raskt populære og utover 1800-tallet ble de utbredt over hele verden. På grunn av takutformingen ble denne busstypen kalt Knifeboard.^[1]

Galleri

Buss med åpen annenetasje i Spania, 1946
Leyland Atlantean dobbeltdekkerbuss fra Stockholm som museumsbuss i Museispårvägen Malmköping, Sverige.
Setra S 431 DT dobbeltdekkerbuss i Strasbourg 2011
Dobbeltdekkerbuss av merket Alexander Dennis Enviro500 i Las Vegas, USA