Dikken Zwilgmeyer
Trondheim
(59 år)Kongsberg
Dikken Zwilgmeyer på Commons
Barbara Hendrikke Wind Daae Zwilgmeyer, best kjent som Dikken Zwilgmeyer, (født 20. september 1853 i Trondhjem, død 28. februar 1913)[2] var en norsk maler og barnebokforfatter, kjent for de delvis selvbiografiske Inger Johanne-bøkene, der Risør er kulisse. Hun gikk på malerskole.
Hun var født i Trondhjem, flyttet til Risør da hennes far, Peter Gustav Zwilgmeyer ble beordret dit som byfogd, i mai 1861.[3] Som voksen flyttet hun til Kristiania. De siste årene av livet bodde hun på Kongsberg.[4] Hun var søster til Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Ludvig Daae (1829–1893) var hennes onkel.
Zwilgmeyer er kjent for sine fortellinger for barn, men skrev også bøker for et voksent publikum. Hun slo gjennom med boken Vi børn i 1890. Hun var blant de første forfatterne som skildre miljø og en hverdag norske barn kunne kjenne seg igjen i[4], og var en av de viktigste forfatterne i norsk gullalder for barne- og ungdomslitteratur sammen med blant andre Barbra Ring.
Hennes bøker for voksne ble derimot ikke tatt godt i mot av datidens anmeldere. Disse var samfunnskritiske og tok blant annet for seg ugifte kvinners kår i samfunnet.[4] Novellesamlingen Som kvinder er (1895) er gjenutgitt flere ganger, og har i ettertid blitt anerkjent som en viktig del av norsk litteraturhistorie.
Dikken Zwilgmeyer publiserte også flere fortellinger i tidsskriftene Illustreret Tidende og Nyt tidsskrift.[2]
En statue av Zwilgmeyer står på utsiden av kulturhuset i Risør, Risørhuset. Der er også begge kinosalene oppkalt etter forfatteren. Hennes barndomshjem Bakken står fremdeles.
Bibliografi
- 1890: Vi børn[5][6]
- 1891: Karsten og jeg[7]
- 1892: Karsten og jeg paa Julebesøg i Julegodter for Børn : Fortællinger. Portion 2 (antologi med fortellinger av flere forfattere)[8]
- 1892: Fra vor by[9]
- 1894: Sommerferier: fortællinger for børn[10]
- 1895: Som kvinder er: seks fortællinger[11]
- 1895: Barndom[12]
- 1896: Morsomme dage
- 1896: Ungt Sind : en Novelle
- 1897: Hos onkel Max og tante Betty
- 1898: Udenlands[13]
- 1899: Fire kusiner
- 1900: Annikken Præstgaren
- 1900: Syvstjernen og andre historier
- 1901: Frøken Lybæks pensionatskole: en bog for smaapiger
- 1902: Mægler Porsvold og andre historier
- 1903: Lille Jan Bluhme
- 1904: Kongsgaardsgutten
- 1904: Paul og Lollik: en ungdomshistorie
- 1905: Maja: fortælling for smaapiger
- 1906: Emerentze: en slægtshistorie
- 1907: Maren Ragna: et stykke livshistorie[14]
- 1908: Thekla
- 1909: Inger Johanne: fortælling for unge piger
- 1910: Hos farfar paa Løvly og andre historier for barn
- 1911: Vi tre i hytten
Referanser
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
- ^ Dikken Zwilgmeyer - Byforgdens datter som ble barnas forfatter, avtrykk.no, 18.10.22
- ^ a b c Kvalvik, Bent (28. september 2014). «Dikken Zwilgmeyer». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 18. februar 2019.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1890). Vi børn. Bergen: Fr. Nygaards forlag.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1893). Vi børn. Bergen: Nygaard.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1891). Karsten og jeg. Bergen: Nygaard.
- ^ Julegodter for Børn. Kristiania. 1892.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1892). Fra vor By. Bergen: Nygaard.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1894). Sommerferier. Kristiania: Cammermeyer.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1895). Som kvinder er. Kristiania: Cammermeyers boghandel.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1895). Barndom. Bergen: Nygaard.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1898). Udenlands. Bergen: Nygaard.
- ^ Zwilgmeyer, Dikken (1907). Maren Ragna. Kristiania: Aschehoug.
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Dikken Zwilgmeyer, bøker om Dikken Zwilgmeyer
- (no) Dikken Zwilgmeyer på ask.bibsys.no (Besøkt 4. november 2014)
Portal: Litteratur
