Den ortodokse kirke i Jerusalem

Πατριαρχεῖον Ἱεροσολύμων (gresk) كنيسة الروم الأرثوذكس في القدس (arabisk)
Det gresk-ortodokse patriarkat av Jerusalem
Hovedgren		Den ortodokse kirke, Den gresk-ortodokse kirke
Grunnlagt		1. århundre (Julian)
Grunnlegger		Jesu apostler
Ledertittel		Den gresk-ortodokse patriark av Jerusalem
Antall medlemmer		500 000 (ukjent)
Livssyn		Ortodoks
Geografi		Det hellige land
Land		Israel
Hovedkontor		Den hellige gravs kirke
Medlemskap		Kirkenes Verdensråd
Nettsted		www.jerusalem-patriarchate.info

Den ortodokse kirke i Jerusalem eller det gresk-ortodokse patriarkat av Jerusalem er et av de fire oldkirkelige patriarkatene i den ortodokse kirke. Kirkens jurisdiksjon omfatter Palestina, Israel og Jordan, formelt også Sinaihalvøya og deler av Den arabiske halvøy. Kirkens medlemshovedvekt ligger i Palestina, der om lag halvparten av de 330 000 kristne er gresk-ortodoks.

Kirken bruker hovedsakelig gammelgresk og arabisk som liturgiske språk. Den ledes av patriarken av Jerusalem med sete i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Kirken har ansvaret for flere av de stedene i Israel som regnes for hellige, noen ganger sammen med den katolske og armenske kirke.

Patriarkatet er den største private landeieieren i Israel og Palestina, noe som gir patriarken en politisk følsom rolle. Det eier blant annet store deler av Vest-Jerusalem med områdene hvor Knesset er bygget og kontorene til Israels president og regjering.

Patriarkatet i Jerusalem er det eneste av de oldkirkelige patriarkatene som fremdeles bruker den julianske kalenderen.

Historie

Kirken ser på seg selv som moderkirken for all kristendom, siden menigheten i Jerusalem var den første kristne menigheten som ble grunnlagt. Således regnes alle Jesu apostler som grunnleggerne av bispedømmet, og Jakob (Jesu bror) som første biskop.

For å anerkjenne Jerusalems historie og rolle, opphøyet kirkemøtet i Khalkedon i 451 Jerusalem til patriarkat. Jerusalem var på dette tidspunkt et vanlig bispedømme underlagt erkebiskopen av Caesarea. Arealet som ble lagt under det nye patriarkatet, omfattet Det hellige land og Sinaihalvøya, var altså nokså lite sammenlignet med de andre fire patriarkatene (Roma, Konstantinopel, Alexandria og Antiokia).

Da muslimene erobret Jerusalem, ble patriarken av dem sett på som leder for all kristendom og Jerusalem som kristendommens sete. Under korstogene ble patriarken sendt i landflyktighet til Konstantinopel, som varte fra 1099 til 1187.

Struktur

Den ortodokse kirke i Jerusalem har for tiden (2012) 19 biskoper i tillegg til patriarken, men de fleste innehar rene ærestitler (titulærbiskoper), som henviser til historiske bispeseter i Det hellige land. Bare biskopene av Nasaret og Ptolemais (Akko) ser ut til å forvalte reelle bispedømmer.

Listen over (titulære) bispeseter er følgende:

Metropolitter

• Caesaria metropolitanbispedømme  
• Capitoliad metropolitanbispedømme  
• Eleftheroupolis metropolitanbispedømme  
• Nasaret metropolitanbispedømme  
• Neapolis metropolitanbispedømme  
• Petra metropolitanbispedømme  
• Philadelphia metropolitanbispedømme  
• Ptolemais metropolitanbispedømme  
• Skythopolis metropolitanbispedømme  
• Vostra metropolitanbispedømme  

Erkebiskoper

• Askalon erkebispedømme  
• Avila erkebispedømme  
• Constantina erkebispedømme  
• Gerash erkebispedømme  
• Joppa erkebispedømme  
• Jordan erkebispedømme  
• Sebastia erkebispedømme  
• Thabor erkebispedømme  
• Tiberias erkebispedømme  

Autonom delkirke

• Den sinaittiske ortodokse kirke

Denne kirken er autonom, men ikke autokefal. Det betyr at den er selvstyrt i alle åndelige og administrative spørsmål, bortsett fra at kirkens overhode må godkjennes og innsettes av patriarken av Jerusalem.

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Greek Orthodox Church of Jerusalem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Den ortodokse kirke i Jerusalem på Facebook